Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Messenger med andre nærpassering av Merkur

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2008-119, 16.10.2008 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Merkur

Omtrent halve Merkur sett med Messengers vidvinkelkamera. Det lyse krateret like nedenfor (syd for) midten av bildet er Kuiper. Bildet ble tatt fra en avstand av 27 000 km omtrent 90 minutter etter at Messenger hadde passert nærmest Merkur 6. oktober 2008. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

For andre gang har Messenger foretatt en nærpassering med mange observasjoner av Merkur. På det nærmeste passerte Messenger 199,4 km over overflaten på Merkur. Det skjedde klokken 22.40.21 norsk sommertid 6. oktober 2008.

Den første nærpasseringen fant sted 14. januar 2008 (se Resultater fra Messengers Merkur-passering (eRomfart 2008-019)). Bildene Messenger da tok, viste for første gang 20 % av Merkur-overflaten som tidligere ikke var dekket av noe romfartøy. Det eneste romfartøyet som hadde passert Merkur på nært hold før Messenger, var Mariner 10 (se Messenger klar for første nærpassering av Merkur (eRomfart 2008-006)).

Merkur

Nærbilde av Kuiper-krateret og området omkring. De lyse «strålene» ut fra krateret er materiale som ble slynget ut da krateret ble dannet. Dette er materiale som har ligget under det øverste overflatelaget. Materialet har derfor vært upåvirket av omgivelsene i rommet og holdt seg lysere enn materialet på overflaten. Kuiper har fått navn etter den nederlandsk-amerikanske astronomen Gerard Kuiper. Han var i sin tid en fremtredende planetforsker som blant annet deltok i Mariner 10-prosjektet. Bildet ble tatt fra en avstand av 21 000 km under Messengers passering av Merkur 6. oktober 2008. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

I løpet av denne andre passeringen tok Messenger over 1200 bilder av Merkur. De dekker blant annet 30 % av overflaten som tidligere ikke er dekket verken av Mariner 10 eller Messenger selv. Etter dette har romfartøyer tatt bilder på nært hold av omtrent 95 % av Merkurs overflate.

Målet var å passere 200 km over Merkur-overflaten. Man «bommet» på den planlagte avstanden med bare 600 m. Aldri før har noe romfartøy bommet med så lite i forhold til planlagt passeringsavstand. Det er en imponerende nøyaktighet tatt i betraktning at Messenger har tilbakelagt 668 millioner kilometer siden forrige større banejustering i mars 2008.

Merkur

Det 133 km store krateret oppe til høyre er Polygnotus, oppkalt etter en gresk maler fra det femte århundre f.Kr. Det store krateret oppe til venstre er Boethius, oppkalt etter en romersk filosof. Bildet ble tatt fra en avstand av 1800 km 9 minutter og 14 sekunder etter at Messenger hadde passert nærmest Merkur 6. oktober 2008. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

En viktig årsak til denne nøyaktige passeringsavstanden er bruk av solseiling. Det er en teknikk som baserer seg på bruk av det lille trykket i solstrålingen som treffer et legeme. Både ved å rotere romfartøyet og vippe dets sol­celle­pa­neler i ulike vinkler i forhold til Solen, har prosjektledelsen kunnet finjustere Messengers bane. Og alt uten bruk av drivstoff. Du kan lese mer om solseiling i artikkelen Solseiling i Nytt om Romfart nummer 42, 1982, sidene 35-43, 62.

Resultatene fra Messengers første nærpassering av Merkur ga svar på spørsmål som har vært uavklart i over 30 år. Man vet nå at vulkanutbrudd er mekanismen bak mange av sletteområdene på Merkur. Planetens magnetfelt ser ut til å bli aktivt generert i en kjerne av flytende jern. Siden Merkur ble dannet, har planeten også trukket seg mer sammen («skrumpet» mer inn) enn forskerne tidligere mente.

Merkur

Machaut er navnet på dette omtrent 100 km store krateret. Sollyset faller inn sterkt på skrå og viser godt terrengets topografi. Krateret er oppkalt etter den franske komponisten og poeten Guillaume de Machaut. Bildet ble tatt fra en avstand av 3700 km under Messengers passering av Merkur 6. oktober 2008. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

Like etter klokken 10 norsk sommertid 15. oktober 2008 nådde Messenger opp i sin høyeste hastighet i forhold til Solen. Den var 62,979 km/s (251 924 km/h). Med den hastigheten ville Messenger brukt bare 1,7 timer fra Jorden til Månen.

Romfartøyet som har oppnådd den høyeste hastigheten i forhold til Solen, er Helios 2. Helios 2 var et vesttysk/amerikansk prosjekt for utforskning av Solen, dens nære omgivelser, kosmisk stråling og interplanetarisk støv. Romfartøyet ble skutt opp 15. januar 1976. Den 17. april 1976 passerte Helios 2 nærmest Solen i sin bane og var oppe i en hastighet på 70,220 km/s (252 720 km/h).

Du finner utfyllende stoff om Messenger i artikkelen Messenger klar for historisk ferd til Merkur (eRomfart 2004-155).

Merkur

Soloppgang over Vivaldi-krateret. Under den første nærpasseringen fotograferte Messenger det samme krateret i «kveldslys», idet Solen var i ferd med å gå ned sett fra Vivaldi. (Se Messenger med nærpassering av Merkur (eRomfart 2008-007).) Bildet ble tatt fra en avstand av 9500 km under Messengers passering av Merkur 6. oktober 2008. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

 
Merkur

To forskjellige fargerbilder av det samme området på Merkur. Bildet til venstre er laget ved å kombinere bilder tatt gjennom et rødt, grønt og blått filter. Det viser Merkur omtrent slik som det menneskelige øye vil se planeten. Der er det knapt noen farger å skjelne. På bildet til høyre er det brukt data fra alle de 11 enkeltbildene Messengers vidvinkelkamera tok gjennom forskjellige filtre. I dem inngår bilder i bølgelengdeområder det menneskelige øye ikke kan se. Ved å fargekode disse kan man få frem bilder med kunstige farger. Slike kan langt bedre fremheve små fargeforskjeller i overflatematerialet. De kan for eksempel si noe om ulikheter i sammensetningen av overflatematerialet og om de geologiske prosessene som har formet overflaten. Det største krateret på bildet er Thakur (oppkalt etter den bengalske poeten Rabindranath Thakur, som også ble tildelt nobelprisen i litteratur). To rygger løper gjennom krateret. Bildet ble tatt fra en avstand av 2500 km under Messengers passering av Merkur 6. oktober 2008. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

 
Merkur

Kratere langs horisonten av Merkur sett fra Messenger. Bildet ble tatt fra en avstand av 16 000 km 54 minutter før Messenger passerte nærmest Merkur 6. oktober 2008. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

 
Merkur

I løpet av tre passeringer i 1974/75 fotograferte Mariner 10 om lag 45 % av Merkurs overflate. Måten passeringene foregikk på førte til at Mariner 10 aldri fikk observert en del av den nordlige halvkulen. Dette vises ved det svarte feltet i bildet til venstre. Under passeringen 6. oktober 2008 kunne Messenger for første gang fotografere det meste av denne delen av Merkur fra nært hold. På bildet til høyre er disse nye bildene tatt inn. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington)

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2008
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.