Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Nye detaljobservasjoner av Månens sydpolområde

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2008-030, 29.02.2008 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Månen

Fargekodet høydekart over en del av Månens sydpolområde. Fargestolpen nede til høyre viser hvilke farger som tilsvarer hvilke høyder/dybder i bildet. Shackleton-krateret ligger i høyre del av bildet. Om du går fra bokstaven E i «Elevation» ute til høyre og mot venstre, er Shackleton-krateret det første hele krateret du støter på. (NASA/JPL)

Terrenget rundt Månens sydpolområde er brattere, mer ujevnt og forrevet enn man hittil har trodd. Det viser radarobservasjoner gjort med store antenner ved NASAs Goldstone bakkestasjon i California.

NASA er spesielt interessert i denne delen av Månen fordi det er en av toppkandidatene for en fremtidig bemannet utpost. Der er det områder nede i kratere som ligger helt eller nesten helt i delvis skygge. I slike skyggeområder antar man i dag det med stor sannsynlighet er betydelige mengder vannis i jordsmonnet. (Se artikkelen Store mengder vannis i Månens polområder (Kortnytt 1998-092).) Lokal tilgang på vann (i form av vannis) vil være en svært viktig ressurs for en bemannet stasjon der. Samtidig er det topper hvor det er konstant eller nesten konstant tilgang på sollys. På dem kan det for eksempel plasseres sol­celle­pa­neler som kan forsyne en bemannet stasjon med strøm.

Månen

Fargekodet kart som viser helningsvinkler i terrenget i det samme området. Fargestolpen nede til høyre viser hvilke farger som tilsvarer hvilke helningsvinkler i grader. (NASA/JPL)

Konkret har NASA gjort studier av en bemannet utpost nær kanten av Shackleton-krateret. Der er det et lite område som oppfyller flere viktige krav til en bemannet stasjon. Samtidig må det understrekes at det er ikke tatt noen som helst beslutninger om hvor fremtidige bemannede amerikanske måneferder skal lande.

I løpet av en periode på seks måneder i 2006 brukte forskere tre ganger den 70 m store antennen i Goldstone bakkestasjon i California, USA til radarobservasjoner. Hver gang sendte antennen i 1,5 timer signaler med en effekt på 500 kW mot Månens sydpolområde. Radarsignalene ble reflektert fra et omtrent 640 km x 400 km stort område der og mottatt av to 34 m store antenner i Goldstone omtrent 2,5 sekunder senere. Disse to antennene står 13 km fra hverandre, noe som gir dem et slags «stereosyn». Dataene de mottar kan derfor bearbeides til å gi tredimensjonale radarbilder av området som ble observert.

Månen

Detaljutsnitt av område ved Shackleton-krateret, som vi ser nedre del av øverst i bildet. Til venstre er kart som er fargekodet etter høyde, til høyre kart som er fargekodet etter varierende helningsvinkler i terrenget. (NASA/JPL)

Radarbildene som er laget fra disse observasjonene, viser detaljer på ned til 20 m per bildepunkt. Oppløsningen er dermed 50 ganger bedre enn de beste observasjonene man før hadde. De stammet fra Clementine-romfartøyet i 1994. (Se artikkelen Tilbake til Månen med Clementine i Nytt om Romfart nummer 90, 1994, sidene 16-19.)

Senere i 2008 skal NASA skyte opp Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO). LRO skal inn i månebane og derfra gjøre observasjoner med en oppløsning på 1 m.

Månen

Diagram som viser hvordan radarobservasjonene av Månens sydpolområde foregikk. (NASA/JPL)

 
Månen

Skisse som viser elementer i et tenkt baseområde på randen av Shackleton-krateret. Tegningen viser et utsnitt av kraterranden som er angitt på bildet innfelt oppe til venstre. Tegnforklaring: 1) Mot Jorden, 2) Observasjonsområde, 3) Posisjonen (omtrent) til Månens sydpolpunkt, 4) Område for energiproduksjon, 5) Område med ulike ressurser (her vist som et areal tilsvarende omtrent 100 fotballbaner), 6) Boligområde, 7) Landingsområde (her er angitt et område for 40 landinger), 8) Mulige innflyvningsbaner mot landingsområdet. De tre boksene med ulike gråtoner helt til høyre angir hvor mye av tiden i løpet av hver måned som områder med tilsvarende gråtoner er belyst. Dette gjelder for den tiden da det er vinter ved sydpolområdet, det vil si at sydpolområdet heller bort fra retningen mot Solen. Vi ser at den lyseste gråtonen, som dekker områder med energiproduksjon og boligmoduler, har sollys i 70 % av tiden i løpet av en måned. (NASA/Erik Tronstad)

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2008
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.