Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Militære forskningssatellitter skutt opp

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2007-026, 10.03.2007 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Atlas

Oppskytingen av Atlas-bæreraketten med STP-1-satellittene. (United Launch Alliance)

Oppskytingen av de amerikanske satellittene startet klokken 04.10 norsk normaltid 9. mars 2007. Da tok Atlas-bæreraketten med nyttelasten av fra oppskytingskompleks 41 ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA. Prosjektet går under betegnelsen STP-1 (for Space Test Program 1).

Omtrent 18 minutter etter oppskytingsstart ble hovednyttelasten, Orbital Express, frigjort fra toppen av bæreraketten. Orbital Express består av de to satellittene ASTRO og NextSat. Knapt fire minutter senere ble MidStar 1 frigjort. En drøy halv time senere kom turen til STPsat 1. Få minutter senere fulgte CFESat etter. Yttereligere noen minutter senere, 1 time og 6 minutter etter oppskytingsstart, ble den siste nyttelasten, FalconSat 1, koblet løs og fløy fritt.

Formålet med Orbital Express er å prøve ut teknikker for automatisert vedlikehold av satellitter i rommet. Som nevnt består Orbital Express av to satellitter. ASTRO er den 952 kg tunge hovedsatellitten som skal utføre en del «vedlikehold» av den 226 kg tunge NextSat.

De to ble skutt opp sammenkoblet og skal til å begynne med operere i sammenkoblet tilstand. Senere vil de bli koblet fra hverandre. Deretter skal de gjøre flere forsøk med automatisk møte og sammenkobling i jordbane. I forsøkene inngår prøver med overføring av drivstoff og utstyr mellom de to satellittene. For eksempel er det av betydelig interesse å kunne etterfylle drivstoff på etterretnings- og overvåkningssatellitter. Da vil de kunne gjøre flere baneendringer, få baner som er mindre forutsigbare og få lengre levetid.

Orbital Express har et na­vi­ga­sjons­sys­tem som delvis er basert på det som ble benyttet av DART (Demonstration of Autonomous Rendezvous Technology). Det var et NASA-prosjekt med noe liknende formål som Orbital Express, og som ikke var helt vellykket. (Se Ikke helt vellykket DART (eRomfart 2005-050) og DART støtte borti MUBLCOM (eRomfart 2005-060).)

ASTRO er en forkortelse for Autonomous Space Transport Robotic Operations. Satellitten er 1,8 m høy og 1,8 m bred og har med om lag 135 kg hydrasin til banemanøvrer. Den har en robotarm som kan brukes til å gripe fatt i NextSat og dra den inntil seg for sammenkobling. Når de to er sammenkoblet, kan robotarmen brukes til å overføre utstyr mellom de to satellittene. Planlagt bane for Orbital Express har en banehøyde på 492 km og en inklinasjon på 46°.

NextSat måler om lag én meter i alle retninger. Satellitten er en slags prototyp på fremtidige satellitter som har komponenter som kan byttes ut i rommet.

Orbital Express

Tegning av ASTRO (nærmest og til venstre) og NextSat mens de flyr fritt uten å være koblet til hverandre. (DARPA)

Den første uken går med til ulike former for utprøving av Orbital Express, for å se at alle systemer fungerer som de skal. Deretter går man i gang med en del eksperimenter mens ASTRO og NextSat ennå er sammenkoblet.

Et av eksperimentene er automatisk overføring av drivstoff mellom de to satellittene. Så skal et 24 kg batteri overføres fra ASTRO til NextSat. Dette blir visstnok første gang i historien at komponenter overføres mellom to romfartøyer uten at mennesker er involvert i overføringen. Robotarmen på ASTRO skal gripe fatt i batteriet, strekke det over til NextSat og sette det fra seg der. På NextSat skal batteriet inngå i satellittens elektriske system.

I ASTRO er det to datamaskiner som kontrollerer ulike sensorer om bord. Robotarmen skal koble fra den ene datamaskinen og deretter koble den til igjen. Både det ovenfor nevnte batteriet og nevnte datamaskin er bygd for å kunne erstattes i rommet.

Etter disse forsøkene skal robotarmen i ASTRO gripe fatt i NextSat. Robotarmen beveger da NextSat to meter ut fra ASTRO, uten å slippe taket. NextSat kommer til å bli flyttet rundt i ulike posisjoner i forhold til ASTRO. I hver posisjon vil sensorene i de to romfartøyene bli prøvd, for å se hvordan de oppfatter den relative posisjonene mellom romfartøyene. Ferdig med prøvene vil NextSat bli koblet til ASTRO igjen.

Senere kommer NextSat til å bli koblet helt løs fra ASTRO. Da kommer de to for første gang til å fly fritt som to uavhengige satellitter. Nå følger en fase med flere forsøk der satellittene manøvrer seg bort til forskjellige avstander fra hverandre, før de manøvrerer seg inntil hverandre og kobler seg sammen igjen. Totalt er åtte slike forsøk planlagt.

I det første forsøket vil de bevege seg bare om lag 10 m bort fra hverandre og fly fritt i 16 minutter før de kobler seg sammen. Største avstand mellom de to vil gradvis bli økt. På det meste vil satellittene være 7 km fra hverandre før de innleder neste møte- og sammenkoblingsmanøver. Forsøkene skal gjennomføres under ulike lysforhold for å se i hvilken grad sensorene som styrer møter og sammenkoblinger påvirkes av dette.

Etter noen av sammenkoblingene skal det overføres drivstoff mellom satellittene. Drivstoffoverføringene kommer til å gå begge veier. Det er også planer for gjentatte overføringer av batteri mellom satellittene, begge veier.

MidStar 1, STPsat 1, CFEsat og FalconSat 3 har masser i området 54-159 kg. Satellittene skal brukes til mange forskjellige typer eksperimenter. Noen av dem har vitenskapelige formål, andre som formål å utvikle ulike nye teknologier for bruk i fremtidige satellitter. Fra STPsat 1 vil det senere også bli dyttet ut to små pikosatellitter (se definisjon i Historiens minste satellitter i drift (eRomfart 2000-026)).

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2007
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.