Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

President George W. Bush: Tilbake til Månen, så til Mars

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2004-018, 14.01.2004 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Tidligst i 2015 og senest i 2020 skal amerikanske astronauter igjen stå på Månen. Erfaringer fra langvarige opphold på Månen skal så være en del av grunnlaget for bemannede ferder til Mars.

Det var to av hovedmålene i en tale USAs president, George W. Bush, holdt i kveld (norsk tid) ved NASAs hovedkvarter i Washington, D.C.

Månebase

Etter Apollo-programmet har det vært gjort en rekke studier og utredninger av fremtidige bemannede ferder til Månen. Denne tegningen er fra et av disse studiene. (NASA)

Bush sa at NASA skal innfri sine forpliktelser over sine internasjonale partnere og sørge for at den internasjonale romstasjonen blir bygd ferdig innen 2010. Som et ledd i dette arbeidet skal USA få romfergesystemet i drift igjen, på en måte som innfrir de krav og anbefalinger om sikkerhet som ble gitt av kommisjonen som gransket Columbia-ulykken.

Hovedformålet med romfergen i disse årene blir å bidra til å få romstasjonen ferdigbygd. Deretter skal romfergesystemet tas ut av drift i 2010. Ifølge Bush skal altså romfergene da settes på bakken.

USA skal starte utviklingen av et såkalt Crew Exploration Vehicle (CEV). Dette romfartøyet skal brukes til bemannede ferder utenfor jordbane. Etter at romfergene er tatt ut av drift, skal CEV også brukes til transport av romfarere til og fra den internasjonale romstasjonen. CEV skal være utviklet og utprøvd innen 2008 og foreta sin første bemannede ferd innen 2014.

Ved bruk av CEV skal USA vende tilbake til Månen med mennesker så tidlig som i 2015, og senest i 2020. Som forberedelser til dette skal USA senest i 2008 innlede en rekke ubemannede ferder til Månen. De skal brukes til å skaffe data som trenges før de bemannede ferdene starter.

Langvarige bemannede opphold skal gi mye av den kunnskap som trenges for senere bemannede ferder til Mars. Månen vil på denne måten fungere som et springbrett for bemannede fremstøt mot Mars.

NASA skal øke bruken av ubemannede romfartøyer til utforskning av Solsystemet. Disse skal være med på å danne grunnlaget for senere bemannede ferder.

Bush sa at den økte bevilgningen til utforskning vil bli 12 milliarder dollar over de neste fem årene. Av dette kommer 11 milliarder dollar fra midler som skal omfordeles innen NASAs femårsbudsjett. Det ble ikke sagt noe om hvilke deler av NASAs femårsbudsjett disse 11 milliarder dollar skal tas fra. Over den neste femårsperioden kommer det følgelig bare inn én milliard dollar som nye, friske penger. I gjennomsnitt gir det en økning i NASAs budsjett på 200 millioner dollar per år.

Samtidig sa Bush at NASAs budsjett skal øke med 5 % per år de neste tre årene. De to årene deretter skal det øke med 1 % eller mindre.

NASA har for 2004 et budsjett på omtrent 15,4 milliarder dollar. En økning på 5 % per år blir 770 millioner dollar per år (om vi ikke regner økning av økningen). Om vi regner 5 % økning per år ut fra dagens budsjett, blir det vel 2,3 milliarder dollar over tre år. Dette stemmer dårlig med utsagnet om at økningen over fem år skal være én milliard dollar. Her ser det derfor ut til å være inkonsistens i tallene.

Nå er det ikke opp til president Bush å bestemme dette alene. Slik fungerer ikke det politiske systemet i USA. Han sa da også at han vil gå til Kongressen og be dem bevilge penger til de foreslåtte økningene i NASAs budsjett. Hva som skjer i Kongressen, er et åpent spørsmål.

I 1989 var det 20 år siden den første månelandingen med Apollo 11 i 1969. USAs president i 1989 hette også George Bush (uten mellominitialen W.), og er far til dagens president. I en tale i forbindelse med 20-årsjubileet for Apollo 11 sa daværende president Bush at USA skulle sette seg som mål å sende mennesker til Mars. Senere konkretiserte han det til at USA burde landsette mennesker på Mars innen 2019 (se President Bush tidfester Mars-ferd i Smånytt om Romfart nummer 4, 1990). Daværende president Bushs uttalelser ble aldri fulgt opp av økte bevilgninger til NASA. I realiteten var hans utsagn bare et fromt ønske, som aldri ble forsøkt realisert.

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2004
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.