Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Ny rom­sta­sjons­be­set­ning skutt opp

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2003-079, 26.04.2003 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Sojuz-oppskyting

Sojuz FG-bæreraketten, med Sojuz TMA-2 på toppen, har akkurat forlatt opp­skyt­ings­platt­formen. (Energia)

Sojuz-utrulling

Sojuz FG-bæreraketten rulles ut fra monteringshallen ved Bajkonur. (Energia)

Sojuz FG-bæreraketten med Sojuz TMA-2 på toppen tok av fra opp­skyt­ings­platt­form 5 ved oppskytingskompleks 1 ved Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan klokken 05.53.51 norsk sommertid i dag, lørdag 26. april 2003. Sojuz-romfartøyet ble koblet fra bærerakettens tredje trinn klokken 06.03, og var da i bane. Et par minutter senere ble sol­celle­pa­nelene foldet ut.

Om bord er de to som utgjør den neste langstidsbesetningen i den internasjonale romstasjonen, russiske Jurij Malentsjenko (som blir kommandør om bord) og amerikanske Edward Lu. De skal avløse Kenneth Bowersox, Donald Pettit og Nikolai Budarin, som nå er om bord i romstasjonen.

Sojuz TMA-2 skal kobles til den internasjonale romstasjonen mandag 28. april 2003, klokken 07.56 norsk sommertid. Romfartøyet vil bli koblet til den russiske Zarja-modulen, til den sammenkoblingsluken som vender ned mot Jorden.

Opprinnelig var det planen å skyte opp Malentsjenko og Lu 1. mars 2003 med Atlantis på STS-114. Sammen med seg skulle de hatt Aleksander Kaleri, som tredje besetningsmedlem. Den nåværende langtidsbesetningen skulle vært med Atlantis tilbake til Jorden.

Columbia-ulykken gjorde det nødvendig å forandre de planene. For å redusere bruken av forsyningene i romstasjonen, bestemte man seg for å redusere denne besetningen fra tre til to personer. Romstasjonen får riktignok opp en del forsyninger med ubemannede russiske Progress-romfartøyer. De forsyningene er imidlertid ikke tilstrekkelige til en besetning på tre, så lenge man ikke også får opp forsyninger med USAs romferger.

Det største forsyningsproblemet gjelder vann. Romferger forsyner romstasjonen med det meste av vannet som trengs der. Vannet produseres som et biprodukt i romfergens brenselceller. Brenselcellene i romfergene bruker oksygen og hydrogen til å produsere strøm til systemene om bord. Vann dannes som et «avfall» fra forbrenningen av hydrogen og oksygen. Dette vannet overføres til romstasjonen.

Jurij Malentsjenko og Edward Lu

Malentsjenko (til venstre) og Lu på vei ut til opp­skyt­ings­platt­formen. I blå kjeledress rett bak følger reservebesetningen, Aleksander Kaleri (med bart) og Michael Foale. (Energia)

Jurij Malentsjenko og Edward Lu

Lu (til venstre) og Malentsjenko omgitt av Bajkonur-personell og andre ved foten av opp­skyt­ings­platt­formen. Foran sitter på huk Kaleri (til venstre) og Foale. (Energia)

Jurij Malentsjenko og Edward Lu

Malentsjenko (øverst) og Lu på vei opp til heisen som skal ta dem opp til Sojuz TMA-2. (Energia)

Selv om rom­sta­sjons­be­set­ningen reduseres fra tre til to personer, er det i øyeblikket en fare for at de vil slippe opp for vann i løpet av året. For at det ikke skal skje, må Russland fremskynde to forsyningsferder med Progress-romfartøyer.

Et Progress-romfartøy med vann er planlagt skutt opp i juni 2003. Neste Progress er planlagt skutt opp i september 2003, men vil antakelig bli forskjøvet frem til august 2003. Det er for å sikre at besetningen i romstasjonen skal ha en vannreserve til minst 45 døgns forbruk, som er en sikkerhetsregel man opererer med.

Deretter kan det imidlertid bli vanskelig. Den første Progress-ferden i 2004 må forskyves frem til 2003. Dette Progress-romfartøyet må så erstattes av et annet i 2004. En slik omrokering krever ekstra penger, noe Russland har svært lite av. Amerikansk lovgivning forbyr USA å betale Russland for utstyr til romstasjonen. USA har derfor ingen mulighet til å gå inn og betale for dette. Muligens kan den europeiske romorganisasjonen ESA bidra, i tillegg til at den russiske staten omprioriterer budsjettmidler til romstasjonsprosjektet.

En viktig grunn til at man valgte å la Malentsjenko og Lu utgjøre den neste langtidsbesetningen, er at begge har erfaring fra tidligere opphold i rommet. Malentsjenkos første romferd varte fra 1. juli 1994 til 14. november 1994, da han var kommandør om bord i romstasjonen Mir. Lus første ferd var i Atlantis på STS-84 i mai 1997. Begge to hadde sin andre romferd på STS-106 med Atlantis i september 2000. Ferden var den siste til romstasjonen før den ble permanent bemannet. På den ferden gjennomførte de to en romvandring sammen (se Atlantis koblet til den internasjonale romstasjonen (Kortnytt 2000-137)). Malentsjenko foretok dessuten to romvandringer under sitt opphold i Mir.

Noen romvandringer er ikke planlagt i løpet av det halve året Malentsjenko og Lu skal være i romstasjonen. Dog kan det oppstå situasjoner der en uplanlagt romvandring må gjennomføres. Da vil det komme godt med at begge har erfaring med slike operasjoner fra før. Siden de er alene i romstasjonen, må en eventuell romvandring gjennomføres uten hjelp fra noen tredje person om bord.

I praksis vil de to stort sett fungere som vaktmestere i romstasjonen. Driften av systemene der krever så mye tid at de vil ha svært liten tid til å utføre vitenskapelige forsøk og betjene vitenskapelig utstyr for forskere på bakken. NASA regner at romfarere i romstasjonen må bruke omkring 2,5 årsverk bare til ren drift av den.

Se også Mindre besetning i den internasjonale romstasjonen (eRomfart 2003-043) og Neste rom­sta­sjons­be­set­ning (eRomfart 2003-064).

Forsamling

I går, 25. april 2003, var det et møte mellom medlemmer av statskommisjonen, teknisk ledelse og hoved- og reservebesetningene. Lu og Malentsjenko sitter som nummer to og tre fra venstre i sofaen, Kaleri og Foale som nummer fire og tre fra høyre. (Energia)

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2003
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.