Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Gammasatellitten Integral skutt opp

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2002-119, 17.10.2002 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Proton-oppskyting

Proton-bæreraketten med Integral på toppen på vei opp fra Bajkonur. (ESA/S. Corvaja)

Proton-oppskyting

Proton-bæreraketten med Integral fortsetter mot jordbane. (ESA/S. Corvaja)

ESAs gammaobservatorium ble skutt opp med en Proton-bærerakett fra Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan. Oppskytingen startet klokken 06.41 norsk sommertid i dag, torsdag 17. oktober 2002.

Proton plasserte først Integral, fortsatt festet til Protons fjerde trinn, i lav jordbane. Dette trinnet ble senere avfyrt, hvoretter Integral ble skilt fra trinnet klokken 08.13. Rett etterpå startet utfoldingen av Integrals solcellepaneler, en prosess som var ferdig klokken 08.35.

Integrals eget fremdriftsystem skal etter hvert få satellitten opp i sin endelige bane, på 10 000 km x 153 000 km, med en inklinasjon på 51° og en omløpstid på 72 timer. Integral er bygd for en levetid på minst to år, men man håper på fem års drift. I løpet av disse fem årene kommer perigeum (banens laveste punkt) til å øke til 13 000 km. Samtidig vil inklinasjonen øke til hele 85°.

Den høye og langstrakte banen gjør at Integral det meste av tiden på hvert omløp befinner seg over Jordens strålingsbelter (van Allen-beltene). Det muliggjør lange, uavbrutte observasjoner med nær konstant støybakgrunn. Tiden Integral tilbringer i van Allen-beltene på hvert omløp gir vesentlig mer støy enn tiden utenfor beltene. Partikkelstråling (i hovedsak protoner og elektroner) som i van Allen-beltene treffer instrumentene i Integral, vil der gi opphav til falske signaler, som fremstår som støy i observasjonene.

Proton-oppskyting

Tegning av Integral i jordbane. (ESA/D. Ducros)

Integral er omtrent 5 m høy og veier 4 tonn. Satellitten består av to hovedseksjoner, en serviceseksjon og en nyttelastseksjon. Serviceseksjonen er i stor grad en kopi av den som ble bygd til ESAs røntgensatellitt XMM. Nyttelastseksjonen veier 2 tonn og rommer de fire vitenskapelige instrumentene, som alle skal gjøre forskjellige typer observasjoner av gammastråling.

Ett av instrumentene er et gammaspektrometer. Det kan måle hvor mye gammastråling som mottas med forskjellige energier. Et annet kan ta en form for bilder av gammakilder. Et tredje instrument observerer røntgenstråling fra det samme objektet som de to gammainstrumentene observerer. Det fjerde instrumentet gjør tilsvarende observasjoner i synlig lys. Instrumentene som skal observere røntgenstråling og synlig lys, er med for lettere å kunne identifisere hvilket objekt observert gammastråling kommer fra.

Gammastråling er den mest energirike form for elektromagnetisk stråling som finnes. Den produseres i de mest voldsomme og dramatiske prosesser man kan forestille seg skjer i Universet. Eksempler er stjerner som eksploderer (supernovaer), materie som faller inn i svarte hull og stjerner som kolliderer med hverandre.

Integral er en forkortelse for INTErnational Gamma-Ray Astrophysics Laboratory.

 
Forrige eRomfart | Neste eRomfart | Alle eRomfart 2002
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.