Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 
 

Spørsmål og svar

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

Spørsmål

Hvor farlig er stråling i rommet?

Svar

Problemet i rommet er ikke den «vanlige» solstrålingen, det vil si elektromagnetisk stråling fra Solen, som lys, infrarød stråling, ultrafiolett stråling, røntgenstråling, osv. Alle de typene stråling er det lett å beskytte seg mot i verdensrommet. En romdrakt er tilstrekkelig til det.

Utenfor jordatmosfæren er det en helt annen type stråling som er farlig, nemlig det man kaller kosmisk stråling. Den har grovt sett to komponenter: En som kommer fra Solen og en som kommer inn i Solsystemet fra andre deler av Universet. All kosmisk stråling er partikkelstråling, for det meste ladete partikler. I hovedsak er dette elektroner, protoner og heliumkjerner (sistnevnte også kalt «alfapartikler» og består av to protoner og to nøytroner), selv om det også er et visst innslag av tyngre atomkjerner. Og det er denne strålingen som er farlig for mennesker i rommet.

Kosmisk stråling er langt vanskeligere å beskytte seg mot enn «vanlig» (elektromagnetisk) solstråling. De fleste av partiklene i kosmisk stråling går rett gjennom en romdrakt, selv gjennom veggene på romfartøyer. Er det mennesker i de romfartøyene, treffes de av betydelige mengder av denne partikkelstrålingen. Disse partiklene er skadelige for cellene vi består av. Effekten er omtrent den samme som å bli utsatt for radioaktive stoffer. Sistnevnte sender ut akkurat de samme partiklene som er i den kosmiske strålingen, i hovedsak elektroner, protoner og heliumkjerner. Derfor er farene og de biologiske følgene av kosmisk stråling nokså like de som er til stede når et menneske utsettes for radioaktive stoffer.

På jordoverflaten er vi i stor grad beskyttet mot den kosmiske strålingen av to «skjold»: Det ene og ytterste er Jordens magnetfelt. Siden pariklene i den kosmiske strålingen er ladete, blir store mengder av dem avbøyd rundt og utenfor Jorden av magnetfeltet. Det andre og innerste er jordatmosfæren. De fleste av partiklene som trenger så langt inn i Jordens magnetfelt at de treffer jordatmosfæren, kolliderer med partikler der. Slik mister de mye av sin energi. Disse kollisjonene danner sekundærpartikler, som i nye kollisjoner danner tertiærpartikler, osv. De fleste av disse «partikkelproduktene» absorberes i jordatmosfæren og svært lite av strålingen når ned til jordoverflaten. Uten disse to «skjoldene» hadde biologisk liv slik vi kjenner det, ikke ha kunnet eksistere på jordoverflaten. Et mulig unntak er svært enkle livsformer, som enkelte bakterier og tilsvarende.

Tekst: Erik Tronstad

 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.