Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 
 

Spørsmål og svar

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

Spørsmål

Taper eller tjener vi på romferdene?

Svar

Rundt halvparten, kanskje over det, av oppskytingene er såkalt kommersielle. Det betyr at de gjennomføres som kjøp og salg av tjenester og/eller gjenstander. Det foregår som regel slik:

Noen selskaper (for eksempel Boeing, som også bygger fly) bygger og selger romraketter (egentlig heter det bæreraketter), for å tjene penger. Rakettene selges til andre selskap som har bygd satellitter som de vil ha sendt opp i verdensrommet med rakettene de kjøper.

Satellittene i verdensrommet kjøpes eller leies så igjen av for eksempel fjernsynsselskaper. Fjernsynsselskapene tjener penger på å selge programmene (rettere sagt kanalene eller kanalpakkene) til folk med parabolantenne og dekoder med kortleser de ofte betaler månedlig pris på. Kanalene selges også til kabelselskap. Eller fjernsynsselskapene selger reklameplass til andre selskap som for eksempel vil fortelle hvor kjempebra sjampo de har å selge til fjernsynsseerne.

Noen fjernsynsselskap (som Viasat) sender enkelte kanaler hvor det både er reklame og som man må betale for å få se. Siden så mange betaler for å se fjernsyn eller kjøpe reklameplass, blir det, tross kostnadene, lønnsomt for alle parter til slutt - med unntak av TV-seerne, som bare blir fattigere og dummere.

Det bedrives mange andre typer romfart eller romvirksomhet. Mye av dette er ikke noe man tjener penger på sånn med en gang, og det er heller ikke meningen. Men det er noe myndighetene betaler for fordi de mener det er lønnsomt for samfunnet. De fleste store land har eller er medlem i en offentlig organisasjon som i hovedsak bedriver slik ikke-kommersiell romfart. I USA er det NASA, i Europa er det ESA.

Eksempler på slike ikke-kommersielle romfartøy er: Astronomiske satellitter (som Hubble-romteleskopet), navigasjonssatellitter (som GPS-satellittene), bemannede romskip (som romfergen, russiske Sojuz og den internasjonale romstasjonen), militære spionsatellitter, værsatellitter, romsonder til andre planeter (som Mars-kjøretøyene Spirit og Opportunity), osv.

Myndighetene som betaler for dette, får pengene fra skattebetalerne. Mange av disse vet ikke så mye om romfart annet enn at det er dyrt, og mener at pengene bør brukes til andre ting. Nesten alle som jobber med romvirksomhet/romfart, eller har satt seg inn i temaet, vet derimot at selv om romvirksomhet er dyrt, er det bare en veldig liten del av skattepengene totalt som går til dette. De mener også at samfunnet i det lange løp (ofte på kort sikt også) har stor nytte av det aller meste av den romvirksomheten som bedrives. Så sånn sett kan man si man tjener på disse romferdene også.

Tekst: Øyvind Guldbrandsen

 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.