Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 
 

Spørsmål og svar

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

Spørsmål

Hvilket drivstoff bruker en romrakett?

Svar

Det finnes to hovedtyper drivstoff: Fast drivstoff og flytende drivstoff.

Krutt som brukes i nyttårsraketter er eksempel på fast drivstoff. Det faste drivstoffet som brukes på romferder, er av en annen, mye mer effektiv type.

Enkelt sagt består en rakettmotor eller rakettrinn med fast drivstoff av et kraftig rør, ofte av stål, men åpning i den ene enden. I fabrikken blir drivstoffet «støpt» inni røret (motoren) og størkner til ett, sammenhengende stykke. Når dette antennes, fyker eksosgassene ut av åpningen og skyver raketten i motsatt retning. Slike motorer kan ikke slokkes før alt drivstoffet er brent ut.

Flytende drivstoff oppbevares i to tanker, en med brensel og en med et oksidasjonsmiddel, for eksempel flytende oksygen. Alt som brenner trenger oksygen. Romraketter kan ikke ta oksygenet fra luften, som for eksempel jetmotorer gjør. Derfor må romraketter ta med seg oksygen (eller et annet oksidasjonsmiddel) i en egen tank.

Rør bringer brenselet og oksidasjonsmiddelet fra de to tankene til rakettmotoren, hvor de blandes, antennes, fyker ut av en åpning i rakettmotoren med stor kraft og skyver raketten fremover. Man kan regulere kraften på slike rakettmotorer, og om nødvendig slå dem av før drivstoffet er brukt opp. Mange motorer med flytende drivstoff kan slås av og på mange ganger under en ferd, helt til tankene er tomme.

Det lages noen titalls forskjellige typer romraketter i verden. Nesten alle benytter flytende drivstoff, og nesten alle disse igjen bruker en eller flere av følgende tre kombinasjoner av brensel og oksidasjonsmiddel:

  1. petroleum («bensin») og flytende oksygen
  2. flytende hydrogen og flytende oksygen
  3. hydrazin og nitrogentetraoksid

Hydrogen og oksygen er gasser ved romtemperatur og det trykket vi har i atmosfæren ved jordoverflaten. For å gjøre dem flytende, må de bringes under stort trykk eller kjøles ned. Tankene på romraketter må være lette, og kan ikke gjøres kraftige nok til å presse disse gassene til flytende form i normal temperatur. Derfor må de kjøles ned svært mye. Hydrogen må kjøles ned til -253 °C for å bli flytende. Det gjør hydrogenet vanskelig å håndtere og oppbevare i lang tid. Siden en oppskyting som regel bare tar noen minutter, er ikke det siste noe uoverkommelig problem.

De fleste satellitter og noen andre romfartøy må gjøre baneendringer mange år etter oppskytingen. Til slike manøvrer i rommet benyttes hydrazin, som kan oppbevares ved romtemperatur. Men det er mindre effektiv enn for eksempel hydrogen.

Tekst: Øyvind Guldbrandsen

 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.