Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Mislykket Proton-oppskyting av Astra 1K

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Romfart Ekspress, nummer 8, 2002 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Det var verdens til nå største kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litt som gikk tapt da fjerdetrinnet på en russisk Proton-K-rakett sviktet natt til 26. november 2002.

Satellitten var den 5,26 tonn tunge Astra 1K, bygget av franske Alcatel og eid av Luxembourg-selskapet SES Astra, som igjen er en del av SES Global. Astra 1K var utstyrt med 52 Ku-bånd og to Ka-bånd-transpondere og skulle etter planen plasseres i den geostasjonære banen ved 19,2 øst, hvor den skulle erstatte Astra 1B, 1C og 1D, samt utvide dekningsområdet fra denne baneposisjonen, særlig over øst-Europa. Så langt kom den aldri.

Årsaken var at bærerakettens øvre trinn, kalt Blokk DM, ikke startet på nytt etter å ha gitt seg og satellitten den siste «dytten» opp i en 175 km høy parkeringsbane rundt Jorden. Derfra skulle DM-trinnet sende satelliten opp i en geostasjonær overføringsbane, med høyeste punkt rundt 36 000 km over Jorden. I stedet strandet satellitt og DM-trinn i lav Jord-bane. Astra 1K ble relativt kvikt koblet fra DM og manøvrert opp i en 340 km høy bane med egne rakettmotorer, slik at man skulle få tid på seg til å tenke ut hva man skulle gjøre med satellitten.

Men man kom ikke på noe bedre enn å sende satellitten ned i atmosfæren igjen. Der endte den sine dager, i en ildkule over det sørlige Stillehavet, den 10. desember 2002. Det var en stund blitt spekulert i om man ville sende den opp i en høyere bane og der utføre diverse tekniske tester med den. Dette var det ingen som fant bryet verdt. Det eneste stedet satellitten ville kunne gjøre nytte for seg var i den geostasjonære banen, men Astra 1Ks interne drivstoffbeholdning var langt fra tilstrekkelig til å nå opp til denne høyden. En bergingsoperasjon med romfergen, slik det ble gjort ved et par anledninger på 1980-tallet med satellitter i tilsvarende situasjoner, ble aldri seriøst vurdert. Astra 1K var riktignok forsikret for hele 250 millioner dollar (premien var på 46 millioner dollar), men en romfergeferd koster anslagsvis minst 2-3 ganger dette beløpet. Dessuten ville det ikke vært praktisk mulig å presse inn en bergingsferd i dagens tettpakkede romfergeprogram.

Det russisk-amerikanske selskapet ILS, som markedsfører kommersielle Proton-oppskytinger (sammen med Atlas) har inntil videre kansellert all bruk av Blokk DM-trinn på Proton-oppskytinger, og vil i stedet benytte det nyere Briz M som Protons fjerdetrinn. I likhet med resten av Proton bygges Briz M av det russiske selskapet Krunitsjev. Blokk DM bygges av RKK Energia, og brukes også som øvre (i den sammenheng tredje-) trinn i Zenit Sea Launch-rakettene. Siden disse ikke har noe alternativt øvre trinn kan Proton-svikten paradoksalt nok få større negativ innvirkning på Sea Launch enn konkurrenten ILS/Proton.

SES Global prøver å skru ned betydningen av Astra 1K-tapet. Selskapet har allerede 29 satellitter oppe, og satellittene Astra 1K skulle erstatte antas å være i drift til 2006: Astra 1K hadde imidlertid også kapasiteter som bredbåndkommunikasjon, som de eldre satellittene ikke har.

 
Forrige notis | Neste notis | Alle Romfart Ekspress 2002 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.