Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Dommedag avlyst nok en gang

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Romfart Ekspress, nummer 5, 2002 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Dommedagsprofetier går nok aldri av moten (se for eksempel Dommedag avlyst - igjen i Smånytt om Romfart nummer 2, 1998). Og det er stadig ymse fenomener av himmelsk opprinnelse som truer med å gjøre ettertrykkelig ende på våre jordiske gleder og sorger. Men de senere år har de tradisjonelle, relgiøse mytene omkring dette temaet tapt terreng til fordel for det mest konkrete som tenkes kan: Stein. I form av flere kilometer store, frittflyvende blokker, angivelig skapt i den ene hensikt å komme dundrende ned fra det store intet og utradere et par kontinenter i slengen.

Sommeren 2002 var det oppdagelsen av den rundt to kilometer store asteroiden 2002 NT7 som skapte tidlig julekveld i mang en nyhetsredaksjon rundt om i verden. Atter en dødsdom kunne serveres vår klode, legemeliggjort av denne gigasteinen som med målbevissthet og presisjon tilstrekkelig til få et hvert Al Qaida-medlem til å førtidspensjonere seg av ren misunnelse skulle presentere halve Jordens befolkning for sin skaper på en dato spikret siden tidenes morgen: 1. februar 2019.

Det var få som fant det verdt å ødelegge stemningen ved å tilføye at sjansene for at 2002 NT7 skulle treffe Jorden i 2019 av forskjellige astronomer ble anslått til mellom 1:60 000 og 1:250 000. Og dette var endog før man hadde fått tid til å observere banen særlig grundig. Etter hvert som dette ble gjort minket oddsene stadig mer, mens sensasjonshungrige journalister i det lengste klamret seg til håpet om en mulig fulltreffer et senere år, hvor 2060 lot til å være det mest seiglivete.

I ettertid har kritikken haglet. Involverte astronomer har fått på kuppelen (må det vel bli) for å ha presentert de «bekymringsfulle» baneberegningene på et for tidlig tidspunkt og på en akkurat så klønete måte at en medieverden for en stakket stund kunne rydde alle andre katastrofer av veien til fordel for denne ene.

Om sjansene var små, ville konsekvensene i sannhet vært tilsvarende større om 2002-NT7 hadde truffet Jorden. Ifølge beregninger fra JPL ville en real rett høyre fra 2002 NT7 utløst en eksplosjonsenergi tilsvarende detonasjonen av 1,2 millioner megatonn TNT (1,2 billiarder kg), eller 60-90 millioner Hiroshima-bomber, som som kjent valset ned en hel by i ett smell. Opphør av vår sivilisasjon ville vært blant de sørgelige konsekvensene.

Og Jorden har blitt truffet utallige ganger av små og store objekter. De aller minste kan man med litt tålmodighet se som stjerneskudd omtrent enhver stjerneklar natt. Heldigvis minker antallet objekter ettersom størrelsen øker, men det er kun spørsmål om tid før neste store treff.

Man har funnet spor av fem tilfeller av masseutryddelser (opptil 90 % av artene, langt flere individer, utradert) gjennom Jordens historie, hvor i hvert fall noen mest sannsynlig skyldes innertiere fra asteroider eller kometer. Den siste og mest velkjente av disse er den anslagsvis rundt 10 km store kometkjernen eller «asteroitten» (jamnfør meteoride/meteoritt) som utryddet 2/3 av jordens dyrearter, inkludert dinosaurene, for 65 millioner år siden. Og slike monsterkollisjoner hører ikke bare fortiden til. Kometkjernen SL-9 var ikke særlig mindre før den delte seg i et tyvetalls store og en drøss mindre fragmenter som i tur og orden punchet i vei på Jupiter (heldigvis for oss), i løpet av en uke i 1994. Det største fragmentet var på rundt 3-4 km og utløste eksplosjonsenergi tilsvarende 6 millioner megatonn TNT. (se Kometkollisjonene med Jupiter i Smånytt om Romfart nummer 5, 1994 og Jupiters Apollo 11-feiring i Smånytt om Romfart nummer 4, 1994.

Også vesentlig mindre objekter er mer enn merkbare. I Arizona sprengte en rundt 60 m stor jernmeteoritt for rundt 30 000 år siden et krater som fortsatt er 1,3 km bredt og 170 m dypt. En tilsvarende stor, men lettere meteor eksploderte i luften over Sibir, ved Tunguska, i 1908 og blåste flat 2000 km2 skog og skal ha vippet et tog av skinnene 600 km borte. Så sent som i juni 2002 oppdaget man den 120 m store asteroiden 2002 MN like etter at den hadde bommet på Jorden (som er 12 756 km stor) med 120 000 km. Dette var det nærmeste kjente nestentreff siden meteoriden 1994 XM1 passerte 105 000 km fra oss i 1994. Også den kom som julekvelden på kjerringa. En man visste om på forhånd var 2002 NY40, som fikk lokket mange amatørastronomer utendørs da den passerte 455 000 km fra oss (litt lenger bort enn Månen) natt til 18. august 2002.

2002 NT7 er én av drøyt 600 foreløpig oppdagede NEOer større enn 1 km, det vil si store nok til å lage global katastrofe ved treff. (NEO: Near Earth Object - det vil si «objekt» som kretser i en bane som krysser jordbanen og dermed kan treffe oss før eller siden). Man antar at dette utgjør rundt halvparten av alle NEOer i det indre Solsystemet. De aller fleste antas å bli funnet innen 2008. Deretter gjenstår arbeidet med å kartlegge de langt mer tallrike NEOene mindre enn 1 km, helst ned til noen titalls meter, som fortsatt er nok til å utradere en by ved et direkte treff. Dette er det fortsatt ikke satt av penger til (krever blant annet bygging av kraftigere teleskoper) ei heller seriøst arbeid med å utvikle operative systemer som skal kunne verne Jorden aktivt mot fremtidige asteroidenedslag.

 
Forrige notis | Alle Romfart Ekspress 2002 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.