Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Den internasjonale romstasjonen: Romturist Tito bidrar til gnisninger Russland-NASA

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Romfart Ekspress, nummer 3, 2001 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Alt spetakkelet rundt ferden til verdens første romturist, den 60 år gamle amerikanske milliardæren Dennis Tito, indikerer tydelig at forholdet og den politiske kommunikasjonen mellom russiske og amerikanske romfartsmyndigheter ikke er det beste for tiden.

Russernes stolthet, Mir, ble styrtet i havet i mars 2001 (se notisen SOR2001024). Avslutningen av Mir-eventyret ble gjort delvis etter press fra NASA. Det er ingen hemmelighet at den russiske entusiasmen overfor ISS neppe vil nå opp til samme nivå som for Mir, primært fordi de føler å spille en annenrangs og undervurdert rolle i ISS-samarbeidet. Denne følelsen ble ytterligere forsterket av NASAs dårlig timede beslutning (samme uke som Mir falt ned) å nekte Tito adgang til NASAs Johnson-senter for å trene til sitt planlagte ISS-besøk. NASA ville ikke ha ham til ISS fordi de mente en slik amatørastronaut bare ville være distraherende under den hektiske bygge- og testfasen ISS er inne i, og dessuten være en sikkerhetsrisiko ved en eventuell nødsituasjon.

Tito hadde opprinnelig betalt for en ferd til Mir, men russerne, som ikke ville gå glipp av de rundt 20 millioner dollarene Tito la fram for en romferd, flyttet ham til en tur til ISS da Mir-ferden ikke lenger lot seg gjennomføre. NASA protesterte og ble støttet av de andre ISS-partnerne, men russerne mente de selv måtte kunne bestemme hvem de skulle skyte opp i et eget Sojuz-romskip til en romstasjon de enn så lenge er fullverdig partner i.

Det kan spekuleres i om russerne ville ta igjen for «sjefingen» til NASA, som leder ISS-prosjektet, ved å gjøre seg arrogante og kompromissløse. NASA tilbød etter hvert å la Tito få komme opp høsten 2001 slik at enkelte forhold kunne avklares først, men russerne og Tito avslo. NASA måtte bare bøye seg. Sojuz TM-32 måtte uansett opp av tekniske grunner (se notisen Den internasjonale romstasjonen: Sojuz TM-32 opp, Sojuz TM-31 ned i Romfart Ekspress nummer 3, 2001). Da Sojuz-fartøyet først var koblet til ISS var det tross alt ganske uaktuelt for NASA å beordre sine to Ekspedisjon 2-astronauer i ISS (den tredje er russisk) å fysisk holde Tito tilbake.

NASA-ledelsen gryntet til slutt noe som kan tolkes som «la det gå for denne gang», men på betingelse av at Tito måtte gå med på å betale for hva han måtte komme til å ødelegge i ISS (han ødela ingen ting) og frasi seg retten til å saksøke NASA dersom han skulle skades i ISS (han kom hjem i god behold og godt humør). NASA planla også å sende regning til russerne for de kostnader i «tapt arbeidsfortjeneste» Titos opphold måtte påføre ISS-prosjektet. (Tito oppholdt seg for det meste i den russiske delen av ISS og påstod han umulig kunne ha forstyrret Ekspedisjon-2-besetningen noe særlig).

Irritasjonen innen NASA økte da russerne ignorerte NASAs anmodning om å utsette TM-32-oppskytingen et døgn eller to da dataproblemene som oppstod under STS-100 forlenget Endeavour´ opphold ved ISS (se notisen Den internasjonale romstasjonen: STS-100/ISS-6A: Endeavour opp med Canadarm-2 og MPLM i Romfart Ekspress nummer 3, 2001). Russerne hadde imidlertid et oppskytingsvindu å overholde, men gikk til slutt med på å eventuelt la Sojuz TM-32 vente et døgn ekstra i bane (det ble ikke nødvendig) til Endeavour hadde koblet seg fra ISS.

Vel mislikte NASAs Titos ferd, men mange mente det var en fjollete tabbe å dermed utad forbigå Titos besøk i nesten total taushet i stedet for å PR-utnytte det som muligens ble den mest omfattende mediaomtalen av ISS hittil i prosjektet. Det er også lagt merke til at NASA i mange år har snakket om å kommersialisere i hvert fall deler av ISS-prosjektet, men så reagerer som de gjør nå eks-kommunistiske Russland, i tilnærmet økonomisk desperasjon, faktisk gjør det.

 
Forrige notis | Neste notis | Alle Romfart Ekspress 2001 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.