Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Zvezda endelig skutt opp og koblet til ISS

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 5, 2000 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Den russiske Zvezda- servicemodulen, den tredje modulen til den internasjonale romstasjonen ISS, ble skutt opp med en Proton-rakett fra Bajkonur den 12. juli 2000, nøyaktig på tidspunktet som var blitt bestemt noen måneder tidligere. Oppskytingen (betegnet ISS-1R) var imidlertid over to år forsinket i forhold til skjemaet man arbeidet etter de første årene etter at Russland ble med i ISS-prosjektet, som tidligere er omtalt i primært følgende notiser:

Etter utfolding av antenner og solpaneler, innledende banemanøvrer og uttesting ble den 19-24 tonn tunge (alt etter hvilke vanligvis pålitelige kilder man skal tro på) og 13 m lange Zvezda («stjerne» på russisk) koblet til ISS den 26. juli 2000 i en bane på 370 km x 394 km og inklinasjon 51,6°. Det var ISS-modulen Zarja som med Unity-modulen på slep automatisk oppsøkte og koblet seg til Zvezda, som deretter begynte å ta over Zarjas oppgaver som kontroll- og manøvreringsmodul for ISS. Det ble altså ikke nødvendig med den russiske tomanns besetningen som var klar til å skytes opp til Zvezda allerede den 10. august 2000 for å foreta en manuell sammenkobling mellom Zvezda og ISS dersom automatikken hadde sviktet.

8. august 2000, to døgn etter å ha blitt skutt opp, ble det russiske, ubemannede forsyningsskipet Progress M1-3 (ISS-1P) koblet til Zvezdas bakre luke, lastet med drøyt 2,4 tonn etterfyllingsdrivstoff, diverse utstyr, klær, mat etc. Den automatiske overføringen av drivstoffet til tanker i Zvezda og Zarja skal ha startet i løpet av august. Slik etterfylling til ISS kan, inntil de europeiske ATV-fartøyene kommer i drift om et par år, kun skje fra Progress-romskip. De øvrige forsyningene skal losses av besetningen på STS-106 (ISS-2A.2b) som skal skytes opp med Atlantis den 8. september 2000. I skrivende stund har ISS, bestående av Progress/Zvezda/Zarja/Unity, en samlet lengde på 43,6 m og masse som oppgis til rundt 67 tonn.

Zvezda skal også fungere som bolig- og livsoppholdmodul for de Innledende ISS-langtidsbesetningene, den første planlagt skutt opp med et Sojuz-romskip i oktober 2000.

Med Zvezda i bane er en «propp» som har forsinket og fordyret den videre utbyggingen av ISS endelig løsnet. Det må dog sies at Zvezda-forsinkelsene har overskygget andre lands ISS-problemer, som med den amerikanske laboratoriemodulen. Uten problemene med Zvezda ville ISS´originale budsjett og tidsskjema uansett ha røket, om enn i mindre grad.

Skroget til Zvezda ble bygget allerede i 1985 og tenkt benyttet til kjernemodulen i Sovjets planlagte Mir 2, eventuelt som reserve til Mirs kjernemodul, som ble skutt opp i 1986. Zvezda er da også til forveksling lik Mirs kjernemodul, men utrustningen er betraktelig mer moderne. Zvezda skal være ISS` kjernemodul og «nervesenter» i første del av byggefasen, men forblir kjernen i den russiske delen av ISS. Zveda har en tilkoblingsluke bak og tre foran, hvorav to radialt plassert. Luke nummer 5 og 6 på det originale skroget (på siden foran) er boltet igjen da de i motsetning til på Mir ikke ville blitt benyttet på ISS.

Mens Zarja og Unity begge er betalt av USA (men bygget i henholdsvis Russland og USA) er Zvezda er det første helrussiske ISS-bidraget, både bygget (ved Krunitsjev og Energia) og betalt av Russland. (ESA har bidratt med dataanlegget.) Det var de økonomiske vanskelighetene i Russland som ga myndighetene problemer med å skaffe midlene (tilsvarende rundt kr 2,5 milliarder) til ferdigstillelsen av Zvezda.

Da Zvezda ble skutt opp hadde den likevel vært klar i bortimot et år. Den siste runden med utsettelser skyldtes to mislykkede Proton-oppskytinger i 1999 (se notisen Ny, mislykket Proton-oppskyting i Smånytt om Romfart nummer 6, 1999), hvorpå NASA krevde to vellykkede oppskytinger av Proton-raketter med modifiserte motorer i 2.- og 3. trinnet før man tok sjansen på å skyte opp Zvezda. Disse oppskytingene ble foretatt 6. juni (hvor også Briz-M 4. trinnet debuterte i rommet) og 5. juli 2000. Fem «vanlige» Proton-oppskytinger ble dessuten foretatt mellom 12. februar og 1. juli 2000. De syv Proton-rakettene sendte opp hver sin kommunikasjons- og/eller kringkastingssatellitt (både russiske og utenlandske sivile, samt militære) hvorav seks geostasjonære (sirkulær bane over ekvator på 35 800 km). Den syvende, den første av tre Sirius radiokringkastingssatellitter (tidligere kjent som CD Radio), skal opereres fra en spesiell 24-timers bane på 24 500 km x 47 000 km med en inklinjason på 63,4° (oppskyting natt til 1. juli).

Klok av skade av russiske forsinkelser, som skal ha kostet NASA 3 milliarder dollar så langt, tok NASA tidlig i 2000 høyde for at Zvezda kanskje aldri ville komme opp, og vedtok etter mange års vingling å uansett bygge ferdig og skyte opp ICM-modulen (Interim Control Module - midlertidig kontrollmodul). Den skulle kunne kobles bak på Zarja for å besørge Zvezdas oppgaver med å manøvrere ISS. I stedet skal den nå kobles bak på Zvezda som reserve mot at Russland ikke makter å skyte opp tilstrekkelig med Progress-skip med drivstoff for å holde ISS i bane. ICM skal bli klar i slutten av 2001. Også Propulsion-(fremdrift)-modulen til NASA, som har større kapasitet, ble vedtatt bygget, og skal skytes opp når ICM (som det kan bli to av) har utspilt sin rolle. Oppskytingen ser her ut til å bli forsinket fra 2002 -03 til 2004 -05 grunnet kostnadsoverskridelser.

Men verken ICM eller Propulsion-modulen inneholder oppholdskvarter. Hadde Zvezda gått tapt ville det ikke bare forsinket ISS med ytterligere to-tre år og fordyret prosjektet med ytterligere noen milliarder dollar, men også trolig vært dråpen som hadde sparket Russland ut som ISS-partner. Påfølgende tap av politisk oppslutning til ISS i de øvrige deltakernasjonene ville truet med å, om ikke velte, så i hvert fall vesentlig nedgradere det omstridte, 60 milliarder dollar (kr 500 milliarder) dyre ISS-prosjektet.

 
Neste notis | Alle SOR 2000 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.