Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Forsinkelser og kanselleringer

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 3, 1998 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

At romprosjekter blir forsinket eller kansellert kan snarere synes å være regelen enn unntaket. Vi gjør opp status for noen aktuelle prosjekter hvor dette har skjedd de siste par månedene.

Den internasjonale romstasjonen (ISS): Proton-oppskytingen av det første elementet, den russiskbygde, amerikanskfinansierte FGB, ble i slutten av mai fastsatt til 20. november 1998, og det første amerikanske elementet, Node 1, til 3. desember (på STS-88). Dette er ett år senere enn det som var planen inntil for ett år siden. (Fortsetter det slik kan man jo lure på om romstasjonen noensinne kommer opp.) Da ble disse oppskytingene utsatt et drøyt halvår (se notisen Den internasjonale romstasjonen i Smånytt om Romfart nummer 3, 1997) av samme årsak som nå, nemlig russernes sendrektighet med å få finansiert ferdigbyggingen av det tredje elementet, den viktige Service-modulen. Modulen, som er rundt 90 % ferdig, skal etter dagens skjema opp 28. mars 1999, men mulighet for forsinkelser på opptil 20 måneder ut over dette er blitt antydet i den nylig offentliggjorte Chabrow-rapporten (etter lederen av en uavhengig kommisjon som har gransket romstasjonprosjektet). I rapporten blir det også sagt at byggingen av romstasjonen trolig vil koste NASA 7,3 milliarder dollar mer enn de 17,3 milliarder den hittil var ment å koste (ESA, Japan, Canada og Russland har egne budsjetter), og bli ferdig 1-3 år etter planen, som er 2003.

Deep Space 1: Oppskytingen av den første romsonden i NASAs teknologitestprogram New Millennium er utsatt fra juli til oktober 1998, i hovedsak på grunn av tekniske vanskeligheter. Den originale ferdplanen bestod av en forbiflyvning av asteroiden McAuliffe, planeten Mars og i juni 2000 et møte med komet West-Kohoutek-Ikemura. Dette må nå endres. En ny asteroide antas enkel å finne. Verre er det med de sjeldnere kometene, mens Mars er ute av bildet.

Landsat 7: USAs neste jordressurssatellitt skulle opp i juli 1998, men Delta-oppskytingen er utsatt til tidligst desember på grunn av problemer med noen krafttilførselenheter på satellittens hovedinstrument. Det betyr at Landsat-brukere frem til i hvert fall februar 1999 fortsatt må basere seg på den etter hvert noe skrantende Landsat 5, som ble skutt opp i mars 1984. Landsat 6 sviktet under oppskytingsfasen (se notisen Landsat 6 tapt i Smånytt om Romfart nummer 6, 1993).

EOS AM-1: Oppskytingen av den første Earth Observing System-satellitten skulle foretas i juni 1998, men ble først utsatt til september på grunn av forsinkelser med instrumentleveringen, deretter til slutten av året eller senere på grunn av problemer med programvareutviklingen. Det globale miljøovervåkingsprogrammet EOS er for tiden USAs mest ambisiøse romprogram etter den internasjonale romstasjonen. Fem større EOS-satellitter skal opp innen utgangen av 2004, mens flere små er på tegnebrettet.

Clark: 55 millioner dollar var allerede investert da NASA i slutten av februar 1998 kansellerte byggingen av den andre og siste satellitten i Small Spacecraft Technology Initiative-programmet (SSTI) ved Orbital Sciences på grunn av forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Clark var opprinnelig ment å koste 50 millioner dollar og skytes opp i juni 1996. Hovedinstrumentet var et 3 m-oppløsningskamera av samme type som det som gikk ad undas med EarlyBird 1 i desember 1997 (se notisen Private jordfotograferingssatellitter i Smånytt om Romfart nummer 1, 1998). Den første SSTI-satellitten, Lewis, sviktet rett etter oppskytingen i august 1997 (se notisene Lewis og Advanced Composition Explorer (ACE) i Smånytt om Romfart nummer 5, 1997 og Sputnik 40 år, Voyager 20 år i Smånytt om Romfart nummer 6, 1997). SSTI var det første av flere romprogram (ved siden av for eksempel Discovery, Small Explorer, New Millennium) igangsatt etter «raskere, billigere, bedre»-filosofien, hvor bruk av ny teknologi står sentralt. Et annet poeng med SSTI var at NASA skulle legge seg minimalt opp i kontraktørenes utviklingsarbeid. Det spørs om NASA tar sjansen på dette flere ganger. Man vurderer å benytte noe av utstyret bygget til Clark på senere satellitter. En såkalte hyperspektral imager utviklet til Lewis vurderes likeledes å bli tilføyd nyttelasten på Earth Orbiter-1, som skal opp i 1999.

AXAF: Røntgenteleskopet Advanced X-Ray Astrophysics Facility skulle opp i august med Columbia på STS-93, men tekniske problemer forsinket klargjøringen ved TRW. Forsinkelsen kolliderte med en planlagt 10-måneders hovedoverhaling av Columbia fra september 1998 (de tre andre romfergene vil ikke få plass til AXAF og IUS-trinnet pga. romstasjonkoblingslukene i lasterommet) men oppskytingen er nå planlagt å skje i januar 1999. AXAF (må ikke forveksles med ESAs «motstykke» XMM, som skal opp i august 1999), er det tredje av NASAs fire store romobservatorier, ved siden av Hubble, GRO og SIRTF. Sistnevnte, et infrarødt-teleskop som skal opp i desember 2001, har også et komplementerende ESA-motstykke, ISO-etterfølgeren First, som i 1997 ble slått sammen med et annet teleskop, Planck Surveyor. First/Planck skal opp i 2006.

Artemis: ESAs eksperimentelle kommunikasjonssatellitt som skal teste flere typer ny teknologi, deriblant intersatellitt-laserkommunikasjon som blant annet Spot 4 (se notisen Spot 4 (Ariane V107) i Smånytt om Romfart nummer 2, 1998) skal benytte. Artemis skulle opprinnelig opp i 1997, men budsjettoverskridelser på nesten 120 % tvang ESA til å gi fra seg 40 % av satellittens kapasitet til Japan, mot gratis oppskyting med en H-2A-rakett, planlagt til tidlig i år 2000. Nå har også H-2A-programmet kommet i vanskeligheter, med forsinkelser som sannsynlig resultat, så ESA prøver å overtale Japan til å benytte en H-2-rakett i stedet. H-2 er dobbelt så dyr som H-2A, men rakettypen har vært benyttet i flere år og vil muliggjøre en oppskyting sent i 1999.

Ariane 5: Den tredje og siste (dersom det går bra) kvalifiseringsoppskytingen av Ariane 5 er for tiden planlagt til midten av september 1998. En av nyttelastene vil være Atmospheric Reentry Demonstrator, en ubemannet kapsel som skal kretse en gang rundt Jorden og lande i fallskjerm i Stillehavet. Etter et hesblesende utviklingsprogram for å få kapselen ferdig til en 1996-oppskyting har kapselen ligget på lager i påvente av en klar Ariane 5-rakett. Den andre nyttelasten på Ariane 503 blir trolig Eutelsats W2.

For å holde tritt med den stadige vektøkningen på kommersielle nyttelaster ønsker ESA å øke tempoet på videreutviklingen av Ariane 5 i forhold til planene som ble omtalt i notisen Vellykket Ariane 502 i Smånytt om Romfart nummer 7, 1997. Primært skal nye øvre trinn utvikles: Dagens hypergolske Aestus-trinn skal fra 2001 kunne gjenoppstartes og ta med to satellitter med samlet masse på 7,4 tonn til GTO, mot 5,9 tonn med dagens versjon. Et midlertidig, kryogenisk trinn basert på Ariane 4s tredjetrinn skal fra 2002 gi GTO-kapasitet på 9,5 tonn, mens et helt nytt kryogenisk trinn med 11 tonn kapasitet ønskes tilgjengelig i 2005.

Horus: Militær overvåkingssatellitt med høyoppløselig, bildedannende radarsystem som skulle gjøre Europa mere uavhengig av tilsvarende data fra amerikanske satellitter. Meningen var at Tyskland skulle betale 60 % av kostnadene (anslått til 2,2 milliarder euro, ca 18 milliarder kroner), Frankrike resten, med mulighet for at prosjektet etter hvert skulle komme under Vestunionen. Oppskyting var planlagt til 2005. I 1997 trakk Tyskland seg fra prosjektet, og i april 1998 kuttet også Frankrike ut. Studier av mindre radarsatellittsystemer kommer imidlertid til å fortsette. Horus var ment å komplementere det omtrent like dyre, fransk-ledede, optiske/infrarøde Helios 2-programmet. Lite tyder på at Helios 2 vil bli kansellert, men det er usikkert om man tar seg råd til å bygge to satellitter, slik planen har vært. To Helios 1-satellitter er allerede bygget. Helios 1A ble skutt opp i juli 1995 (se notisen Europeisk spionsatellitt: Helios 1A i Smånytt om Romfart nummer 5, 1995), Helios 1B sendes opp når behovet melder seg, trolig i 1999. Helios 2 skal opp i 2002.

Clementine 2: Vi tar med en noe eldre nyhet: Det amerikanske flyvåpenets foreslåtte asteroidesonde skulle teste antimissilteknologi, med vitenskapelige data som ekstragevinst. Man hadde blant annet til hensikt å sende små dattersonder ned mot en eller flere asteroider. Prosjektet ble strøket fra 1998-budsjettet av Clinton-administrasjonen.

 
Forrige notis | Alle SOR 1998 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.