Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Forvirring omkring Mars´96

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 7, 1996 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Den uventede skjebnen til den russiske romsonden Mars´96 (se notisen Mislykket Mars'96 i Smånytt om Romfart nummer 6, 1996) ble grobunn for en del misforståelser da amerikanske myndigheter noen timer etter oppskytingen rykket ut og advarte Australia og andre land i nærheten av områdene man antok sonden ville falle ned i, mot trusselen fra oven. Det amerikanerne ikke visste var at Mars´96, inkludert dens fire bekymringsverdige plutoniumsbeholdere, da allerede hadde falt ned i det sørlige Stillehavet, uten å gjøre registrerbar skade. Sonden rakk trolig bare å gjennomføre tre eller fire omløp rundt Jorden. Objektet som i ytterligere ett døgn ble fulgt med argusøyne, før dét også falt ned i det sørlige Stillehavet, var fjerdetrinnet til den Proton-raketten som med laber suksess hadde sendt Mars´96 ut i verdensrommet.

Alle de fire trinnene gjorde jobben med å bringe Mars´96 inn i en 160 km høy parkeringsbane rundt Jorden. Men noe gikk galt da fjerdetrinnet skulle tenne på nytt og sende sonden videre inn i en svært langstrakt ellipsebane. Trinnet var av typen Blokk D-2, en variant som nesten utelukkende brukes til romsondeoppskytinger. Denne versjonen er ribbet for styre-elektronikk og en del annet utstyr som de «normale» Blokk D og -DM-trinnene, som brukes til satellittoppskytinger, er utrustet med. Blokk D-2 benytter i stedet gyroene og data-maskinene i selve nyttelasten. Det er ennå uklart om det var feilaktige kommandoer fra Mars´96 eller svikt i selve trinnet som var årsaken til den mislykkede oppskytingen.

Det later til at Mars´96 som planlagt koblet seg fra fjerdetrinnet 66 minutter etter oppskytingen og deretter avfyrte sin egen rakettmotor i det som skulle vært det siste puffet for å komme seg av gårde mot Mars. Men i den situasjonen sonden da befant seg i, førte avfyringen bare til at sondens karriere i rommet ble ytterligere forkortet. Frakoblingen Mars´96/Blokk D-2 fant sted over Sør-Atlanteren og ble ikke registrert, siden det globale nettverket av radarstasjoner som registrerer objekter i jordbane, er dårlig utbygd i dette området. De sovjetiske telemetri- og sporingssskipene som ble benyttet i flere tiår, ble for noen år siden trukket ut av tjeneste pga pengemangel. Ettersom Mars´96 falt ned før man rakk å registrere det som et selvstendig objekt, ble det antatt at objektet man hadde på radarskjermene representerte kombinasjonen Mars´96/Blokk D-2.

Tapet av Mars´96, som 22 nasjoner medvirket i, representerer nok et alvorlig tilbakeslag for utforsk-ningen av Mars. Sondens mangfoldige instrumentutrustning skulle fylle viktige huller i våre kunnskaper om Mars, informasjoner som verken Viking eller de nærmeste års Mars-sonder var beregnet å gi svar på. En del av planene for det kommende tiårets Mars-utforskning med romsonder må trolig revurderes, ettersom det i mange henseender skulle basere seg på data fra Mars´96.

 
Forrige notis | Neste notis | Alle SOR 1996 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.