Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Mislykket Mars'96

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 6, 1996 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Høstens dårligste romfartsnyhet gjaldt uten tvil den mislykkede oppskytingen av den russiske romsonden Mars'96. Det er i skrivende stund uklart hvorfor Proton-rakettens fjerdetrinn den 16. november nektet å sende den 6,7 tonn tunge romsonden ut av lav parkeringsbane rundt Jorden etter en tilsynelatende ellers vellykket oppskyting. Konsekvensene ble i alle fall at atmosfæren bremset opp sonden og fikk den til å falle ned og i hovedsak brenne opp over Stillehavet vest for Chile allerede etter ett døgn.

Mars'96 ble igangsatt i 1987, da forholdene i det daværende Sovjetunionen fremdeles tillot såpass kostbare prosjekter. Da var planen å sende opp to sonder i 1994 (under navnet Mars'94) som skulle bringe med seg hver sin landingskapsel utstyrt med en ballong og en Mars-bil hver. Med tiden ble prosjektet trinnvis utsatt og nedgradert og omfattet til slutt bare denne ene sonden, medbringende to små, stasjonære landere og to penetratorer, som alle skulle sendes ned på Mars før modersonden selv gikk inn i kretsløp rundt planeten i september 1997. Mars'96 var likefullt et usedvanlig ambisiøst prosjekt; bare modersonden var utstyrt med 24 instrumenter. At sonden i det hele tatt kom så langt som å lette fra oppskytingsrampen skyldes for en stor del at internasjonale partnere, med Tyskland samt Frankrike og USA i spissen, investerte flere hundre millioner dollar i prosjektet. I tillegg bidro over et dusin øvrige europeiske land med utstyr på Mars'96.

Alle landingsdelene medbrakte hver sin plutoniumgenerator som kraftkilde, noe som skapte bekymring rundt om i verden da det ble klart at disse ville falle ned igjen. Tilbakevendingen skjedde imidlertid før pressen hadde rukket å blåse opp til hysteri. Generatorene var konstruert for å tåle tilbakevending fra verdensrommet uten å slippe ut plutoniumet, som er særdeles giftig. Et amerikansk fly som ble sendt til nedfallsområdet for å sjekke har heldigvis heller ikke meldt om unaturlig radioaktivitet.

Det er ingen ting som tyder på at det blir aktuelt å bygge noen erstatningssonde, men det foreligger usikre planer om å sende opp en forminsket utgave av den russiske Mars-bilen med en felles russisk-amerikansk sonde i 2001 eller 2003.

 
Neste notis | Alle SOR 1996 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.