Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Satellitter verden rundt

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 8, 1994 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Vi tar med et par ubemannede oppskytinger som er foretatt i det siste: 30. november 1994 gikk den første operasjonelle bæreraketten av typen Lang Mars 3A til værs. Både rakett og nyttelast, kommunikasjonssatellitten DHF-3, var bygget i Kina. En annen kommunikasjonssatellitt, Orion 1, ble 29. november 1994 løftet til himmels med en amerikansk Atlas 2A, den 9. vellykkede på rad. Med små antenner festet på husvegger og lignende kan private kunder benytte satellitten til å få formidlet digital kommunikasjon mellom Europa og Nord-Amerika. Den tredje russiske jordressurssatellitten av typen Resurs-01 ble den 4. november 1994 sendt opp i polbane med en Zenit-rakett. En tysk kommunikasjonsnyttelast inngår i satellitten. Andre tysk-russiske satellittprosjekter er også på gang. 31. oktober 1994 sørget en Proton-rakett for å sende opp Elektro, den første russiske geostasjonære værsatellitten, etter års forsinkelser. Elektro kompletterer konstellasjonen til World Meteorological Organization (WMO). Plasseringen over 76° Ø dekker området rundt Det indiske hav. De andre operasjonelle satellittene i WMO-systemet er i øyeblikket en europeisk Meteosat over 0-meridianen, amerikanernes GOES 7 og 8 over henholdsvis 135 og 75° V og en japansk GMS over 140° Ø. Satellittene kringkaster ferdigprosesserte bilder til enhver innen synsvidde og utstyrt med nedlesningsterminal.

 
Forrige notis | Neste notis | Alle SOR 1994 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.