Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Kometkollisjonene med Jupiter

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 5, 1994 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Kollisjonene mellom Jupiter og de noe over 20 fragmentene, den største nesten 4 km i utstrekning, etter kometen Shoemaker-Levy 9 i tidsrommet 16. til 22. juli 1994, kom til å bli omtrent like spektakulære som optimistene hadde håpet på. Tidligere har på forhånd antatt spektakulære astronomiske begivenheter, i form av kometer og meteorskurer, stort sett endt med skuffelse. Kometfragmentene braste inn i Jupiter-atmosfæren med 60 km/s før de eksploderte. Det største, G-fragmentet, utløste en energimengde tilsvarende detonasjonen av seks millioner megatonn TNT, eller 300 millioner Hiroshima-bomber. Vi bør med andre ord prise oss lykkelige over at det denne gang var Jupiter, og ikke Jorden, som ble truffet. Som kjent var ikke dinosaurene like heldige. Til tross for at nedslagene fant sted på Jupiters bakside, kunne man med bakkebaserte teleskoper i infrarødt observere ildkulene etter dem over Jupiters rand, lysende opptil 50 ganger sterkere enn planeten selv. Hubble-romteleskopet returnerte de mest detaljerte bildene, som tydelig viser flere mørke flekker etter hverandre i Jupiters atmosfære der de forskjellige nedslagene fant sted. Data fra fotopolarimeteret til romsonden Galileo, som hadde fri, direkte sikt til nedslagene, viser at lysglimtene etter dem varte i rundt 35 sekunder. Bildene sonden tok er ennå ikke overført til Jorden. Hverken Ulysses eller Voyager 2 observerte noen radioemisjoner fra nedslagene. Jordbaserte teleskoper har imidlertid registrert en uventet økning av mikrobølge-emisjoner fra Jupiter etter at nedslagene fant sted. Voyager 2s ultrafiolett-spektrometer klarte ikke å observere noe. Ikke helt uventet, da sonden er åtte ganger lengre fra Jupiter enn Jorden er. Forskerne har større problemer med å forklare hvorfor spor av vann ikke er funnet i spektra fra nedslagene, da vann burde eksistere både i kometer (i form av is) og i Jupiter-atmosfæren. Man spekulerer derfor på om Shoemaker-Levy 9 kan ha vært noe midt mellom en komet og en asteroide.

 
Forrige notis | Alle SOR 1994 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.