Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Ny teori om tilfeldighet, som førte til intelligent liv på Jorden

Av Ragnar Thorbjørnsen

 

Artikkel publisert i Smånytt om Romfart, nummer 8, 1977 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Kan tilblivelsen av intelligent liv på Jorden skyldes at en mengde asteroider traff Jorden for omtrent fire milliarder år siden? Er de store havene et resultat av disse nedslagene? Hvis det er slik, hvilke konsekvenser har dette for muligheten av liv andre steder i universet? Det er dr. Herbert Frey, en vitenskapsmann ved NASAs Goddard Space Flight Center, som stiller disse spørsmålene.

Informasjoner fra Apollo-månelandingene, bilder av Månen, Merkur og Mars synes å vise at alle disse planetene ble utsatt for et intenst bombardement av asteroider i størrelsesklassen 50 km diameter eller mer for fire milliarder år siden.

Det er innlysende at også Jorden må ha blitt utsatt for dette bombardementet. Dette førte til stor aktivitet med forskyvninger og omveltninger i jordskorpen. Jorden lignet antakelig meget på Månen slik vi ser den i dag. Lignende aktivitet i Månens ytre lag forekom ikke, fordi den ble avkjølt for raskt.

Frey mener at utviklingen av liv på Jorden en ville vært helt annerledes, hvis ikke dette bombardementet hadde funnet sted. Jorden ville for eksempel kanskje være totalt dekket av vann, uten kontinenter eller øyer. En annen mulighet kunne være at nesten hele Jorden var tørt land. I begge tilfeller ville utviklingen av liv vært helt annerledes. Det er sannsynlig at høyere livsformer, mennesket inkludert, aldri ville ha fremkommet.

En viktig konsekvens av denne teorien er at muligheten for dannelsen av intelligent liv andre steder i Universet også er avhengig av et slikt katastrofalt bombardement. Frey sier at det er ingen grunn til å tro at lignende hendelser andre steder i universet ville skje på det riktige tidspunktet.

Tidspunktet for bombardementet er kritisk. Hvis det kommer for tidlig, mens planetskorpen ennå ikke har stivnet, vil nedslagene ikke etterlate spor. Hvis det kommer for sent, etter at liv er oppstått, vil utviklingen bli alvorlig førstyrret. Intelligent liv vil kanskje ikke ha tid til å bli utviklet i løpet av stjernens liv. I vårt solsystem foregikk det slik, etter Freys mening:

Etter at planetene ble dannet for 4,5 milliarder år siden, var det fremdeles en mengde masse i form av asteroider spredt rundt i Solsystemet. Disse objektene fikk sine baner forandret på grunn av gravitasjonen fra de store planetene, spesielt Jupiter. Av grunner som ikke er kjent, ble en mengde av disse asteroidene avbøyet mot det indre av Solsystemet for omkring fire milliarder år siden.

Dette førte til at de indre planetene (Merkur, Venus, Jorden og Månen, og Mars) ble utsatt for et voldsomt bombardement. På Jorden ble det dannet kratere mer enn 1000 km i diameter og 10-20 km dype. Over halvparten av jordoverflaten ble på denne måten senket til lavere nivåer. Lava fra Jordens indre flommet utover og avsatte basaltisk materiale. I disse lavområdene samlet så vannet seg. Forskyvninger i jordskorpen førte til utvidelse av de opprinnelige lavområdene.

Fremdeles er det noen få asteroider igjen med baner som krysser jordbanen. Det er de såkalte Apollo-asteroidene. Sjansen for at noen av disse skal treffe Jorden i «nær» fremtid er meget liten.

 
Forrige notis | Neste notis | Alle SOR 1977 | Alle Romfart Ekspress/SOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.