Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Firmaer bak privatfinansierte, gjenbrukbare romfartøyer sliter med økonomien

Av Øyvind Ryan

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 29. årgang, nummer 111, juli-september 1999, sidene 5-6 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Mangel på penger fortsetter å være det største hinderet for amerikanske firmaer som prøver å utvikle fullt gjenbrukbare oppskytingsfartøyer. Dette kan kanskje virke overraskende siden slike romfartøyer har utsikter til å redusere kostnadene forbundet med å plassere nyttelaster i bane. Slike fartøyer kan brukes om igjen mange ganger. Firmaene som beskjeftiger seg med slik romvirksomhet har den siste tiden forsert tekniske og designmessige hindere forbundet med å lage slike romfartøyer, men deres planlagte datoer for fullførelse har måttet skyves tilbake i tid på grunn av manglende finansiering.

Noe av grunnen til at investorer er forsiktige med å satse penger på denne virksomheten akkurat nå, er at den amerikanske Kongressen har utsatt vedtak av en lov som sterkt vil berøre lånegarantier og kostnadsreduksjoner for kommersiell romtransportvirksomhet. Man er usikker på hvem som vil kunne tape og hvem som vil kunne vinne penger som følge av en slik lov. Derfor er investorer interessert i å holde på pengene sine til man har fått en avklaring. Andre årsaker til at så få investorer stikker hodet frem, er den økonomiske krisen i Asia. Amerikanske investorer er fremdeles generelt usikre når det gjelder å satse penger på høyrisikoprosjekter som romtransport.

Kistler Aerospace Corporation i Kirkland, Washington, ligger lengst fremme når det gjelder å skaffe finansiering for sitt RLV-konsept (av Reusable Launch Vehicle, eller gjenbrukbar rakett). Selskapet har reist 450 millioner dollar, men det har ikke vært uproblematisk å skaffe disse pengene. Fremdeles mangler det penger, siden utviklingskostnadene for dets K-1-rakett og to oppskytingsområder (se artikkelen Privatutviklede, gjenbrukbare raketter i vinden i Nytt om Romfart nummer 110, 1999, sidene 24-25) er anslått til 750 millioner dollar. Kistler Aerospace hadde håpet å foreta sin første oppskyting allerede i 1998, men tror nå at de skal kunne klare dette først i år 2000, hvis finansieringen går etter planen. Kistler har det siste året gjort ferdig den første tanken for flytende oksygen for K-1 og testet fallskjermene ved simulering av retur av raketten fra bane. Resten av utviklingsarbeidet fortsetter dog med lavere hastighet enn planlagt på grunn av at man venter på mer positive signaler fra markedet når det gjelder finansiering.

Rotary Rocket Corporation utvikler sin Roton-rakett (se artikkelen Privatutviklede, gjenbrukbare raketter i vinden i Nytt om Romfart nummer 110, 1999, sidene 24-25), budsjettert til 150 millioner dollar. Kun 31 millioner dollar er skaffet foreløpig. Selskapet har laget en billig testfarkost i full skala som blant annet skal bekrefte landingsegenskapene til Roton. Roton bruker helikopterblader i forbindelse med landing. Første prøveoppskyting er på grunn av manglende finansiering utsatt til sent år 2000.

Kelly Space and Technology i San Bernardino, California, utvikler Astroliner, et romfly beregnet på å plassere satellitter i lav jordbane. Det siste året har selskapet gjennomført en serie testflyginger for å demonstrere designprinsippene for farkosten. Selskapet har fremskaffet og brukt 10 millioner dollar av de 400 millioner dollar man regner med å trenge på prosjektet. Første oppskyting er satt til år 2002.

I Palmdale, California, arbeides det med to store RLV-konsepter, begge beregnet på å kunne erstatte romfergeprogrammet. Det ene er VentureStar LLC, som skal bygge på prototypen X-33 (se artikkelen X-33 i Nytt om Romfart nummer 105, 1998, sidene 26-29). Oppskyting er planlagt til år 2004 hvis man klarer å skaffe finansiering - man vil trenge mellom fem og åtte milliarder dollar. Man har foreløpig klart å fremskaffe 270 millioner dollar til X-33-prosjektet. Det andre Palmdale-baserte prosjektet er SA-1, som skal utvikles av Space Access LLC for rundt fem milliarder dollar. Til nå er det kun fremskaffet 100 millioner dollar. SA-1 er en tretrinns oppskytingsfarkost som skal kunne brukes både i privat og offentlig romvirksomhet. Flyginger vil kunne begynne i år 2002 hvis NASA og private firmaer bestemmer seg for å støtte konseptet.

Pioneer Rocketplane Corporation utvikler romflyet Pathfinder ved Vandenberg-flybasen i California. Utviklingskostnadene er beregnet til 300 millioner dollar, mens kun fem millioner dollar er fremskaffet. Romflyet er planlagt testet i år 2000 eller 2001. Man forbereder nå vindtunnel- og utstyrstester i liten skala av den ferdige farkosten. Pathfinder er ment å ta av og lande horisontalt.

Starcraft Boosters Inc. i Houston, Texas, med Apollo 11-astronaut Edwin «Buzz» Aldrin i troppen, planlegger å bygge StarBooster 200. Planlagte byggekostnader for de tre første farkostene av denne typen er en milliard dollar. Ingen finansiering er skaffet foreløpig, men man håper likevel på å kunne gjennomføre testing av farkosten allerede i 2001-2002 og begynne med kommersiell virksomhet i 2003-2004. StarBooster 200 er foreløpig ment som en første introduksjon til lavrisiko RLV-fartøyer. Den ser ut som et uthult romfly, og er designet for å utnytte eksisterende førstetrinn på Zenit og Atlas 3 bedre. Starcraft Boosters Inc. er avhengig av at store selskaper som Lockheed Martin eller Boeing kan bringe idéen deres ut i markedet. Firmaet selv har ikke kapasitet til å gjennomføre utviklingen på egen hånd.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

StarBooster 200 benytter gjenbrukbare trinn med flytende drivstoff til å assistere 1. trinn i Atlas 3- eller Zenit-raketter.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1999 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.