Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Private investeringer i rommet nå større enn de statlige

Av Arne Mo

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 29. årgang, nummer 111, juli-september 1999, sidene 4-5 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

I følge Euroconsult, et fransk konsulentselskap, er det en generell trend verden over at kommersielle, private midler er i ferd med å overta for statlige midler når det handler om å finansiere aktiviteter i rommet. Et kraftig unntak i så måte er India, som de siste seks årene har tredoblet sine offentlige budsjetter til bruk på rombaserte aktiviteter. India er dessuten et av de få landene i verden hvor man forventer en dramatisk økning i offentlige budsjetter innenfor romaktiviteter.

India utvikler blant annet sin egen serie med bæreraketter, og er i ferd med å utvikle tredje generasjon kommunikasjonssatellitter, Insat 3. Den første i serien er planlagt skutt opp sent i 1999.

De russiske rombudsjettene beveger seg motsatt av de indiske, selv om ekspertene har problemer med å finne ut hvor mye penger russerne egentlig bruker på romaktiviteter.

Direktøren for den russiske romorganisasjonen RKA, Jurij N. Koptev, har flere ganger advart om at den russiske flåte av militære og sivile satellitter er er på randen av total kollaps, og en rekke satellitter har allerede passert forventet levealder. Til tross for dette er den russiske, kommersielle romindustrien i svært god forfatning, og konkurrerer stadig med og ut firmaer og selskap utenfor det tidligere Sovjetunionen. Det er hovedsakelig to store russiske firmaene Khrunitsjev i Moskva og RKK Energija i Koroljov, samt det ukrainske konstruksjonsbyrået Juzjnoje, som er plassert i Dnepropetrovsk, som stikker av med de fleste store kontraktene.

Khrunitsjev og Energija bygger den russiske Proton-raketten, som de siste årene er blitt en av verdens viktigste kommersielle bæreraketter. Energija og Juzjnoje er blant annet partnere i det internasjonale Sea Launch-prosjektet, hvor også Kværner inntil videre er med. Den første kommersielle oppskytingen med Sea Launch ble gjennomført 9. oktober 1999.

Euroconsult har kommet frem til at den store aktiviteten i det private rommarkedet henger sammen med en stadig økende relasjonsbygging mellom russiske og amerikanske kommersielle industriselskap. Hvis Energomasj, som bygger rakettmotorer, får et problem med sin RD-180-motor, vil Lockheed Martin Corporation umiddelbart få problemer med sine fremtidige Atlas-bæreraketter. Tilsvarende vil problemer hos for eksempel Boeing umiddelbart føre til problemer hos Energija på grunn av det tette samarbeidet i Sea Launch. Khrunitsjev og Energija er også sterkt involvert i byggingen av den internasjonale romstasjonen.

Selv om Russland representerer det mest dramatiske eksemplet på at statlige midler til romforskning nå kuttes i stadig større tempo, ser vi de samme eksemplene i de aller fleste andre land. I 1993 ble det brukt om lag 15 milliarder dollar i rommet, hvorav 80 % var statlige midler. I 1998 hadde summen økt til 68,7 milliarder dollar, men nå hadde den statlige delen av finansieringen sunket til rundt 50 %. Sammenlignet med annen aktivitet, er bruken av penger i rommet overraskende lav, faktisk mindre enn IBMs salgsresultat i 1997, eller omtrent like mye som nasjonalbudsjettet i Singapore. Det er fortsatt USA som bruker mest penger i rommet; amerikanerne står for nesten 75 % av all pengebruk i rommet.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1999 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.