Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Minikometer bombarderer Jorden?

Av Bent Jørgen Omsveen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 27. årgang, nummer 103, juli-september 1997, side 5 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Louis A. Frank, leder for et forskerteam ved University of Iowa, mener å ha funnet årsaken til at satellittbilder av Jorden i den ultrafiolette delen av spekteret viser tegn til «sorte hull». Hullene skyldes ifølge Frank at skyer av vanndamp absorberer ultrafiolett solstråling spredt fra oksygenatomer i den øvre atmosfæren. Disse observasjonene er tidligere blitt avvist som instrumentfeil.

Nå har NASAs vitenskapelige satellitt Polar returnert bilder av Jorden med rettlinjede, hvite, skylignende streker i stor høyde som viser at fremmedlegemer faller inn i atmosfæren.

Franks teori er at Jorden kontinuerlig bombarderes av «snøballer» på størrelse med hus med masser på 20-50 tonn. Når de treffer vår atmosfære fordamper de, for så å kondensere. «Snøballene» går i oppløsning i 1000-25 000 km høyde, og omgjøres gradvis til et tynt skikt vanndamp som når en diameter på 25-50 km i en høyde av drøyt 500 km.

Etter hans beregninger treffer 5-20 slike kometer atmosfæren hvert minutt. Dette tilsvarer rundt regnet 7000-30 000 kometer hvert døgn. Hvis dette stemmer er det ikke små mengder vann som er kommet til Jorden på dette vis, men nok til å fylle våre verdenshav i løpet av noen milliarder år.

Teorien kan forklare vannets oppkomst på Jorden, og kan kullkaste store deler av det vi tidligere har ment å vite om Jordens historie og livets utvikling. Kanskje livet har kommet til Jorden på samme måte?

NASA er interessert i fenomenet, og ønsker et samarbeid med Pentagon for å kaste mer lys over det. Pentagon har, gjennom sine avanserte satellitter, muligheter til å samle inn data som kan styrke eller avsanne Franks teori.

Kometene anses ikke å være noen fare for satellitter i lav høyde som Mir, Hubble eller romfergen, da «snøballene» fordamper før de kommer så langt ned. For satellitter i geostasjonær bane kan snøballene være en reell fare, og Frank anslår at de kan være ansvarlige for tapet av en satellitt i denne banen hvert 10. til 20. år.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Et bilde tatt fra NASAs satellitt Polar 26. september 1996, viser et ukjent objekt på vei inn i atmosfæren over Atlanterhavet. Bildet, som hadde en eksponeringstid på 54 s, er montert over et kart. (NASA)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1997 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.