Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Asteroidetrusselen mot Jorden blir analysert

Av Jan-Gunnar Solheim

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 27. årgang, nummer 102, april-juni 1997, sidene 9-11 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Etter grundige undersøkelser utført av forskere innen disiplinene astronomi, geologi og atmosfærisk fysikk, samt undersøkelser av fossile gjenstander, fremlegges det nå påstander om at sannsynligheten for at en komet eller asteroide («near-Earth objects», eller NEO) treffer Jorden er mye større enn før antatt. Virkningene av et slikt sammentreff anses også som mye mer skadelig enn hva en trodde tidligere.

Selv om sannsynligheten viser seg å være større enn antatt, er den likevel meget liten - så liten at den ikke er viet stor oppmerksomhet av noe lands myndigheter. Men etter at det er blitt fokusert mer på skadevirkningene av en kollisjon, samt at erkjennelsen av at et varsling- og forsvarssystem er meget kostbart har økt, har det vokst frem en forståelse for å studere problemet ved hjelp av nye metoder for risikoanalyse. Resultat av slike analyser gir et bilde av hva som skal til for å konstruere varslingssystemer (radar- og romsensorer), hva som skal til for å studere asteroidebeltet samt å utvikle raske systemer som kan avskjære de innkommende objektene før de treffer Jorden.

Den amerikanske kongressen gav derfor i 1990 NASA i oppgave å studere den nye trusselen nærmere, og da resultatene ble fremlagt for Kongressens forskningskomité for ca fire år siden ble de varmt mottatt, men mer penger til prosjektet ble ikke bevilget. Ifølge dem som forsker på NEO skyldes skepsisen at mange politikere tror at trusselen bevisst er blitt overdrevet av forsvarsindustrien, som ønsker at størrelsen på bevilgningene fra den kalde krigen skal opprettholdes.

I det amerikanske forsvarsdepartementet er det foretatt undersøkelser rundt forsvar mot NEO, og i flyvåpenet har de lagt inn forsking på dette i sine utkast til langtidsplaner. Men siden det ikke ligger inne konkrete planer om slik forskning, og dermed ikke øremerkede økonomiske midler, er forsvarets personell ikke så lydhøre for forslag fra forskerne.

Ifølge en av forskerne, professor Georg Friedman fra et av California-universitetene, er så mye som 95 % av dem som forsker på asteroider og kometer enige i at trusselen fra NEO må tas på alvor. De baserer sine påstander på blant annet følgende:

Det antas at ca 2000 asteroider større enn 1 km i diameter og 300 000 større enn 100 m i diameter krysser Jordens bane. På midten av 90-tallet var bare 10 % av disse oppdaget og deres bane bestemt. Dersom en asteroide med diameter på 1 km treffer Jorden, blir det frigjort energi tilsvarende en atomdetonasjon i størrelsesorden 1 megatonn. I tillegg til asteroidene kommer kometene som er mye vanskeligere å oppdage og dermed vanskeligere å gjøre noe med på deres ferd mot Jorden. De vil treffe Jorden med tre ganger så stor hastighet som en asteroide og ha en energi per masseenhet 10 som er ganger større.

Store kratre på Jorden som en tidligere trodde skyldtes vulkanutbrudd mener forskerne nå skyldes kollisjoner med objekter fra verdensrommet, og mange av disse skyldes kometer og ikke asteroider. En av de mest ødeleggende kollisjonene kan man se spor etter i Mexico i form av et krater på 160 km i diameter. Forskerne mener krateret ble dannet av et objekt fra verdensrommet med en diameter på 10 km for ca 65 millioner år siden. Det antas videre at kollisjonen voldte så enorme skader på Jordens klima og leveforhold at 70 % av alle artene, blant annet dinosaurene, ble utryddet. Et annet eksempel på nedslag er det 1 km store krateret i Arizona som forskere mener skyldtes et objekt på ca 15 m i diameter.

Modeller som er utviklet etter at begrepet «nuclear winter», eller på norsk «atomvinter», ble introdusert, har gitt oss en pekepinn på hva som vil skje dersom et objekt av en viss størrelse treffer Jorden. Modellene, som baseres på resultater etter simulerte atomdetonasjoner, viser at støv og partikler vil ligge som en sky i den øvre delen av atmosfæren og dermed blokkere store deler av sollyset. Forskere mener at en komet med en størrelse på ca 1 km kan skape denne effekten, noe som vil føre til utryddelse av de fleste livsformer og mesteparten av Jordens befolkning.

Professor Friedman sier at selv om den spektakulære kollisjonen mellom kometen Shoemaker-Levy 9 og Jupiter i juli 1994 var en vekker for mange, og dermed førte til direktiver om at NASA skulle intensivere forskingen på NEO, ble det ikke satt av penger til dette spesielt. Selv om en altså nå sitter inne med mye mer data og kunnskap om NEO er det likevel lite som gjøres for at menneskeheten skal klare seg dersom Jorden blir truffet av et større objekt fra verdensrommet.

For å analysere trusselen fra NEO har en gruppe forskere under Friedmans ledelse satt opp en tabell som viser forholdet mellom størrelsen på et truende objekt, hvor mye energi det representerer ved et sammentreff, hvor ofte et slikt objekt vil kunne treffe Jorden, hvor mange mennesker som ville bli drept og hva de materielle kostnadene ville bli (tabell 1). For å skåne seg mot de ulike objekter satte de opp en liste over ulike strategier:

  1. Intet forsvar i det hele. Dette er i samsvar med mange lands satsing slik den er i dag. En satser altså ingenting på å beskytte seg, men er villig til å ofre 612 000 menneskeliv og reparere skader for 1,6 milliarder dollar dersom et mellomstort objekt treffer Jorden. Dette er tall som også er i samsvar med resultater etter en undersøkelse foretatt i 1992 under ledelse av en annen forsker, T. Gehrels.
  2. Fortsette med dagens minimale forskning. Denne strategien vil føre til at dersom en oppdager en reell trussel fra et bestemt objekt vil en trykke på «panikknappen» og prøve å treffe det truende objektet med ett eller flere atomstridshoder. Friedman hevder at sannsynligheten for at en slik reaksjon vil ha virkning er liten, grunnet for dårlig planlegging og testing.
  3. Få en mer offensiv forskning rundt mulighetene for å oppdage og avskjære et truende objekt. Dette samsvarer med det NASA og andre organisasjoner ønsker å gjøre, og vil føre til en bedre forståelse av NEO generelt og avskjæringsmetoder spesielt.
  4. Intensivere arbeidet med å bedre mulighetene for oppdagelse og avskjæring av objekter fra verdensrommet som truer Jorden. Dette vil medføre nøye planlegging og utvikling av fremtidige strategier, samt forskning på og utvikling av avanserte sensorer plassert på Jorden samt radarsystemer som kan plasseres i rommet. Dersom et objekt viser seg å være en reell trussel vil man starte produksjon og utplassering av forsvarssystemet.
  5. Det siste alternativet Friedmans gruppe legger frem er å bygge et system for oppdaging og avskjæring nå. Dette vil koste en billion dollar, men vil ha kapasitet til med stor sannsynlighet å kunne hindre at et objekt opp til 2 km i diameter treffer Jorden.

Friedman sier til slutt at det største problemet er å overbevise dem som sitter på pengesekken om at dette er noe som må tas på alvor; de teknologiske utfordringene er minimale i forhold.

 
Antatt fare fra nær-Jorden-objekter

 

            Materielle
Diameter  Energi  Årlig  Antall  kostnader
kilometer  megatonn  frekvens  dødsfall  dollar

 

0,25 102 10-4 105 10 T
1,0 105 5 x 10-6 107 1 Q
2,0 106 10-6 3 x 109 2 Q

 

T = billion (1012)
Q = Ett tusen billioner (1015)
 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1997 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.