Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Internasjonalt rakettsamarbeid i skuddet

Av Christian Holm

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 26. årgang, nummer 98, april-juni 1996, sidene 9-10 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Det skjer mye på det internasjonale rakettmarkedet for tiden.

Tysklands finansdepartement skal, i samarbeid med Russland og det tyske firmaet OHB System, undersøke om en oppgradering av Kosmos-raketten vil lønne seg. Grunnen til at tyskerne gjør dette er at Russland, dersom Kosmos kan drives med overskudd, kan betale tilbake en del av den enorme gjelden landet har til Tyskland. OHB har allerede bestilt en Kosmos-oppskyting av en tysk satellitt i 1997, og en annen kunde er i anmarsj.

Denne siste kontrakten er imidlertid satt under tvil. Det amerikanske selskapet Assured Space Access har sammen med russiske Poljot dannet firmaet Cosmos USA. Poljot, som holder til i Omsk, har tidligere gitt Cosmos USA eksklusive rettigheter til å markedsføre Kosmos-raketten. Det er derfor usikkert om Tysklands støtte er forenlig med disse rettighetene.

Kosmos, laget av Poljot, er en totrinns rakett som kan plassere 1,3 tonn i en 400 km lav bane fra Plesetsk-kosmodromen nord i Russland. Moderniseringen av Kosmos går ut på å øke nyttelastkapasiteten med 20 % og øke «treffsikkerheten», slik at de lavere trinnene, etter at de er utbrent og frakoblet, faller ned innenfor et mindre landområde etter oppskytingen. Dette vil koste mellom 30 og 50 millioner dollar. Ideelt sett vil dette, ifølge generaldirektøren for Poljot, bli finansiert av midler som OHB i samarbeid med Assured Space Access skaffer til veie.

I denne sammenheng bør vi også nevne at Russland og Tyskland allerede er blitt enige om en plan for å markedsføre Rockot, en ombygd strategisk rakett, på det kommersielle markedet.

En annen russisk rakett, Proton, skal muligens bytte oppskytingsplass. I dag blir den skutt opp fra Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan. Det er ønskelig med en base som er nærmere ekvator. Ved ekvator har Jorden en høyere rotasjonshastighet enn lenger nord eller sør. Dermed får raketten litt ekstra fart, og behøver ikke frakte med seg så mye drivstoff. Dette medfører igjen at rakettens nyttelastkapasitet øker, og at levetiden til satellitten øker fordi den kan utstyres med mer drivstoff til stillingskontroll. International Launch Services, som er eid av amerikanske Lockheed Martin, ukrainske Khrunitsjev og russiske Energia, har rettighetene til Proton i Vesten. De skal bestemme seg i juli for om de skal skyte opp fra USA, Australia eller Brasil.

Amerikanerne vil selvsagt at oppskytingen skal skje på hjemmebane, og det jobbes nå intenst med å åpne for at utenlandske raketter skal kunne skytes opp fra Cape Canaveral, amerikanernes eneste oppskytingsbase for satellitter til geostasjonær bane. Det hvite hus må imidlertid gi klarsignal før en base for Proton kan bygges i USA, noe som vil koste rundt 100 millioner dollar.

Australia er på sin side også ivrig etter å få oppskytingskontrakten. Selskapet Space Transportation har undertegnet en avtale med Thai Satellite Telecommunications Company om finansieringen av en miljømessig, teknisk, politisk og økonomisk studie av en eventuell oppskytingsplass. Denne plassen vil antageligvis bli bygd 10° S for ekvator og omtrent 7 mil nordøst for Darwin. En ny oppskytingsbase vil koste 850 millioner dollar, og vil ta om lag to år å bygge. Den vil dermed være klar for bruk i år 2000 hvis Australia får tilslaget.

Brasil bygger nå en oppskytingsbase ved Alcantara, som ligger nord i Brasil, for sin nye engangsrakett Veiculo Lancador de Satelites (VLS).

I tillegg til å ha undertegnet en internasjonal avtale om frivillig våpenkontroll, har den brasilianske kongressen strammet inn på lover som kontrollerer militær teknologi. Dette gjør landet for å dempe internasjonale bekymringer for at det skal selge raketteknologi til tredjeland.

Brasil håper å kunne kutte utgiftene knyttet til VLS med 30 % ved å bruke europeisk høyteknologi. VLS skal kunne plassere en 200 kg tung satellitt i bane. Etter tilslutningen til våpenkontrollavtalen tror man også at teknologi vil flyte lettere fra USA, og at Brasil har en økt sjanse til å få tildelt oppskytingsplassen til Proton.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Arbeidshesten Proton vil, etter nesten 30 års tjeneste, kanskje snart skytes opp fra nye kontinenter. (Itar-Tass)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1996 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.