Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Melkeveisystemets nærmeste nabo

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 91, juli-september 1994, side 48 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Astronomer har oppdaget et nytt medlem av Den lokale gruppen, samlingen av noen titalls galakser som vår galakse tilhører. Den nyoppdagede galaksen er en kuleformet dverggalakse som Melkeveisystemet ser ut til å sluke rett foran øynene våre. Ifølge tre astronomer i England ligger den nyoppdagede naboen bare 50 000 lysår fra Melkeveisystemets kjerne og er følgelig den nærmeste kjente galaksen. Grunnen til at ingen har funnet den før nå, er at den ligger på motsatt side av Melkeveisystemet av der vi er.

Mens Rodrigo A. Ibata (Cambridge University) tidligere i 1994 analyserte spektrene til stjerner i Melkeveisystemets sentrale deler, la han merke til en gruppe røde kjempestjerner som beveget seg bort fra Jorden enn andre stjerner i vår galakse. Sammen med Gerry Gilmore (Cambridge) og Mike Irwin (Royal Greenwich Observatory) fant han at stjernenes farger og lysstyrke var de samme som de man har observert i dverggalakser.

Hittil har man kjent til 10 satellittgalakser eller ledsagergalakser til Melkeveisystemet. De to største og best kjente er de to magellanske skyer. De øvrige åtte er kuleformede dverggalakser og blant de minst luminøse galakser man kjenner til. Slike galakser har typisk en utstrekning på rundt 1000 lysår og inneholder noen millioner stjerner. Melkeveisystemet er 100 ganger større og har omtrent 200 milliarder stjerner. Astronomene har for øvrig lenge forventet at flere satellittgalakser før eller senere ville bli oppdaget.

Ved å trekke fra lyset fra forgrunnsstjerner har Ibata, Gilmore og Irwin laget et bilde av den nye naboen. Det antyder at stjerner er samlet i to områder som er strukket ut i en retning normalt til Melkeveisystemets plan.

De tre astronomene mener at denne dverggalaksen nå for første gang passerer nær Melkeveisystemet. Den ser ut til å være i en meget langstrakt bane med en omløpstid på rundt 15 milliarder år. Formen galaksen har tyder på at den er i ferd med å bli revet i stykker av tidevannskreftene fra vår galakse. Ibata og kollegene hans mener at i løpet av ytterligere 100 millioner år vil stjernene i dverggalaksen bli spredt og fanget inn i Melkeveisystemet. Mange teoretikere mener at slik «galaktisk kannibalisme» kan være en naturlig del av galaksers utvikling.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Her er det beste «bildet» vi har av den nyoppdagede nabogalaksen til Melkeveisystemet. Bildet viser kurver med lik lysstyrke. Lyset fra forgrunnsstjerner i vår egen galakse er subtrahert. Fram kommer en avlang, klumpete galakse i bakgrunnen. Kulehopen M54 faller sammen med den med lyssterke fortetning og ligger i samme avstand som galaksen. Linjene markert med l og b angir galakstisk lengde og bredde. (R. Ibata, M. Irwin og G. Gilmore)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.