Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Bokomtale

Av Fredrik Knoph Kvamme

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 91, juli-september 1994, sidene 41-42 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Tittel  Rynker i tiden - Et moderne eventyr om universets fødsel og utvikling, 287 sider
Forfattere  George Smoot og Keay Davidson
Utgiver  Aschehoug, 1994
ISBN  82-03-17196-6

Rynker i tiden er en god innføring i både kosmologi og kosmologiens historie samt en spennende beretning om COBE-eksperimentet. Passende målgruppe er: Populærvidenskapelig, men forutsetter likevel noe kunnskap. Protoner, kvarker osv forutsettes kjent, mens ingen ligninger o.l. Men her er stoff for mange grupper. Siden boken legger an til å gi en innføring i kosmologien, gir den ikke noe matematisk/fysisk underlag for noen av teoriene.

Våren 1992 kunngjorde den amerikanske kosmologen George Smoot og hans medarbeidere at de etter 18 års intens leting hadde funnet et femte ben å stå på for Big Bang-teorien som for tiden var under angrep fra flere hold. Resultatet fra COBE (Cosmic Background Explorer) tydet på at tyngdekraften så absolutt kunne ha formet dagens univers fra den lille mengde svingninger som forekom den første brøkdel av et sekund etter skapelsen som et resultat av kvantemekanikken.

Før oppdagelsen var vår forståelse av universets opprinnelse og historie basert på fire hovedobservasjoner:

  1. Den mørke nattehimmelen
  2. Grunnstoffenes sammensetning, med den store overvekten av hydrogen og helium i forhold til de tyngre grunnstoffene
  3. Universets ekspansjon
  4. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen

Stephen Hawking karakteriserte oppdagelsen som «århundrets, kanskje tidenes, viktigste», og selv om han tok vel hardt i er oppdagelsen av stor betydning.

George Smoot har med Rynker i tiden laget en innføring i den moderne kosmologien og dens historie, og i tillegg gitt innsikt i en betydningsfull oppdagelses tilblivelse.

George Smoot starter med å fortelle om kosmologiens historiske røtter tilbake til grekernes kuleskallmodeller og overgangen til det heliosentriske syn og introduksjonen av Newtons mekanikk. Deretter introduserer han nye modeller ved å vise til teorienes svakheter.

Newtons univers bestod av statiske fiksstjerner. Dette forklarte han med at universet ikke var endelig, men uendelig og dermed virket tyngdekraften like sterkt i alle retninger. Newton var imidlertid klar over at selv den minste bevegelse og dermed massekonsentrasjon ville ødelegge denne likevekten og dermed enten få universet til å falle sammen i et punkt eller i noen få punkter. Et uendelig univers vil igjen si uendelig med stjerner og dermed uendelig mange lyspunkter.

Hvorfor er da nattehimmelen mørk?

Edgar Allen Poe fremsatte løsningen at universet var endelig i tid, dermed hadde ikke alle lysstrålene rukket frem til oss ennå. Hubble oppdaget så at universet ekspanderte og at jo lengre unna et legeme kom, desto raskere beveget det seg vekk fra oss. Dette viste at universet ekspanderte homogent.

Men dersom universet ekspanderte og det var endelig i tid, hvordan oppstod da grunnstoffene? Og hvorfor er det mest hydrogen og helium og nesten ingen tyngre atomer?

Ved å gå veien om Lemaîtres uratom og andre tilsvarende modeller, presenteres så Big Bang-modellen. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen forklares også ut fra denne modellen. Den kosmologiske konflikten mellom modellen om stasjonær tilstand («Steady State») og Big Bang introduseres og bokens egentlige karakter som argumentasjon for Big Bang kommer frem. Boken skifter nå standpunkt fra å referere til andres tidligere arbeid til en beretning om George Smoots forskning.

George Smoot studerte partikkelfysikk og foretok sitt avsluttende arbeid ved Massachusetts Institute of Technology. Han bestemte seg imidlertid for å gå over til kosmologien fordi gruppene var mindre der.

Hans første prosjekt var å lete etter antimaterie i kosmos for å finne ut om vårt univers bestod av like mye antimaterie og materie som teorien tilsa. Etter diverse ballongferder hvorav flere mislykkede, kom de frem til at det neppe var sannsynlig at det var hele stjerner og galakser av antimaterie i vår del av universet.

Deretter begynte han på det som senere skulle ende opp som COBE-eksperimentet. Han ønsket å kartlegge bakgrunnstrålingen for å finne ut om den var uniform. Ved hjelp av et differensialmikrobølgeradiometer (DMR) og et U2 spionfly fant de ut at bakgrunnsstrålingen hadde en dipol. Jorden og vår galakse beveget seg gjennom rommet med en hastighet på 600 km/s. Vi var på full fart mot Den store tiltrekkeren. Dette stred kraftig mot teorien om at universet ekspanderte homogent og at massen var homogent fordelt. Det viste seg at universet langt fra var homogent, men derimot samlet galaksene seg i større ansamlinger med enorme tomrom seg imellom, omtrent som såpeskum. Dersom universet i dag ikke er homogent, burde dette ha bakgrunn i forhold som gjorde seg gjeldende allerede da bakgrunnsstrålingen oppstod 300 000 år etter Big Bang, og da burde jo bakgrunnsstrålingen vise tegn til dette. Dette var bakgrunnen for COBE-eksperimentet.

Boken tar oss nå med i en spennende beretning om de praktiske sidene ved COBE-prosjektet, som hvordan Challenger-ulykken gjorde at satellitten måtte redesignes, ekstra data som måtte innhentes ved en ekspedisjon til Sydpolen, samtidig som gruppen var i sterk konkurranse med andre vitenskapsgrupper verden rundt om å komme først med resultatet. Det hele avsluttes med en redegjørelse for COBE-eksperimentets resultater og hva de medførte for Big Bang-teorien.

Rynker i tiden er en populærvitenskapelig bok og ingen lærebok. Stoffet er gjort lett tilgjengelig ved at matematiske ligninger og lignende er utelatt. Dette medfører naturlig nok at de som er på jakt etter slikt stoff, blir noe skuffet. Men siden boken fremmer seg selv som en introduksjon, føler jeg at stoffet er lagt på et riktig nivå. Den bør kunne leses med stort utbytte av de fleste som husker naturfaget fra ungdomsskolen, selv om en for å få fullt utbytte bør ha noe mer forkunskaper.

Det som trekker ned, er - som ved så mange andre vitenskapelige bøker på norsk - oversettelsen. Den halter flere steder. Selv om det utvilsomt er vanskeligere å lage en oversettelse av et vitenskapelig verk enn en vanlig skjønnlitterær bok, fordi oversetteren i tillegg til å kunne oversette ordene også må forstå fagstoffet, føler jeg at oversetteren kunne ha gitt stoffet en norskere språkdrakt uten å gå på akkord med innholdet.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR | Bibliotekkatalogen
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.