Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Mørk materie i kjempegalakse

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 90, april-juni 1994, sidene 66-67 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Meget vanskelige og tidkrevende observasjoner utført med New Technology Telescope (NTT), tilhørende European Southern Observatory (ESO) på La Silla i Chile, tyder på at opptil 90 % av materien i en fjern kjempegalakse kan være av en type som ikke kan ses med vanlige teleskoper. Astronomene kunne observere enkeltbevegelsene til 37 svært lyssvake planetariske tåker i utkanten av den elliptiske kjempegalaksen NGC 1399. Den ligger i sentrum av den sydlige Fornax-hopen med galakser, omtrent 50 millioner lysår borte. Galaksens masse kan avledes fra disse bevegelsene. Jo raskere de er, jo mer massiv er galaksen. Totalmassen av NGC 1399 som man fant fra disse observasjonene, viste seg merkelig nok å være omtrent ti ganger så stor som den samlede massen av stjerner og tåker i den.

Galaksene er de fundamentale «byggesteinene» som Universet består av. Noen ser ut som roterende spiraler, som vårt Melkeveisystem, med sine mange hundre milliarder av stjerner i en flat, roterende skive. Mens noen galakser fører et forholdsvis stille og rolig liv, er andre voldsomme og eksplosive. Men de kanskje mest gåtefulle av dem alle er de elliptiske kjempegalaksene. De er enorme samlinger av stjerner og varm gass, som gjerne er 100 ganger mer lyssterke enn Melkeveisystemet. I mange av dem er den varme gassen en sterk kilde til radio- og røntgenstråling. Kjempegalakser finnes som regel i sentrene til store hoper av mange hundre eller tusen mindre galakser.

Ifølge teorier for hvordan slike kjempegalakser dannes og havner i sentrum av galaksehoper, skulle materialet nær sentrum av disse galaksene rotere forholdsvis langsomt rundt det. Materialet i de ytre delene av dem skulle derimot rotere raskere.

Den første forutsigelsen fra disse teoriene er forholdsvis lett å etterprøve. De indre delene av slike galakser er relativt lyssterke og man kan greit måle rotasjonshastighetene der ved å observere dopplerforskyvningen av lyset fra stjernene og tåkene som finnes der. Fordi lyset fra materialet i de ytre delene er så lyssvakt, har det imidlertid hittil vært praktisk talt umulig å gjøre målinger av det.

For noen år siden innså astronomene at det finnes objekter som kan brukes til å måle rotasjonshastighetene i de ytre delene av slike galakser. Objektene det er snakk om er planetariske tåker. De dannes når stjerner som Solen «dør». Astronomisk sett har en planetarisk tåke en forholdsvis kort levetid. Derfor er det ikke så mange av dem som finnes til enhver tid. I de ytre områdene av elliptiske kjempegalakser er det likevel alltid noen hundre av dem.

Under observasjoner gjort med NTT i november 1993 greide en gruppe astronomer å måle hastighetene til 37 planetariske tåker i NGC 1399. Målingene viste at tåkene er i rask bevegelse rundt sentrum av kjempegalaksen, i overensstemmelse med teorien. Derfor taler de sterkt for at denne teorien for dannelsen av kjempegalakser er en god teori.

Observasjonene gjør det også mulig å anslå hvor mye av massen i denne kjempegalaksen som opptrer i form av såkalt mørk materie. Det er masse som er der, men som ikke sender ut synlig lys som kan observeres med et teleskop. Den store spredningen i hastighetene til de 37 planetariske tåkene som ble observert, tyder på at høyst 10 % av massen i galaksen opptrer i form av stjerner og gass som kan observeres direkte. Med andre ord må de resterende 90 % bestå av mør, «usynlig» materie.

Dette er bare en av mange observasjonelle indikasjoner på at det i Universet finnes betydelige mengder mørk materie. Selv om det er framsatt mange forslag til hva denne mørke materien kan være, finnes det ennå ingen akseptert løsning på problemet.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Noen av de meget lyssvake planetariske tåkene i den elliptiske kjempegalaksen NGC 1399 er her avmerket med ringer. For å få fram tåkene, er de sentrale delene av galaksen overeksponert. De avmerkede tåkene er blant dem en gruppe astronomer har observert for å bestemme rotasjonshastighetene i de ytre delene av galaksen. Til det brukte de det 3,58 m store New Technology Telescope på La Silla i Chile. Formålet var å etterprøve forutsigelser fra teorier om hvordan slike kjempegalakser dannes. Bildet er tatt med et 4 m stort teleskop ved Cerro-Tololo Interamerican Observatory i Chile. (CTIO/ESO)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.