Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Kulehopen Omega Centauri: Størst i Melkeveisystemet

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 90, april-juni 1994, sidene 65-66 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Langt nede på sydhimmelen, i stjernebildet Centaurus, kan det nakne øye skjelne en diffus, lysende flekk på himmelen. Omega Centauri, som objektet betegnes, er den mest lyssterke kulehopen på himmelen. Den kalles en kulehop på grunn av sin symmetriske form. Ved forskjellige observasjoner og beregninger er avstanden anslått til 16 500 lysår. Ingen vet hvor mange stjerner kulehopen inneholder, men nyere anslag tyder på at det er flere millioner. De fleste av disse stjernene er over 10 milliarder år gamle.

Observasjoner av bevegelsen av Omega Centauri tyder på at den pløyer seg gjennom Melkeveisystemet i en langstrakt bane. Det er ikke lett å forstå hvordan hopen i milliarder av år har greid å holde stjernene sine samlet.

En gruppe astronomer har nylig gjennomført en større undersøkelse av Omega Centauri. Etter mange netter med observasjoner ved La Silla-observatoriet til European Southern Observatory, konkluderer de nå med at denne kulehopen er den mest lyssterke og massive i Melkeveisystemet. Totalt har denne observasjonsserien strukket seg over 13 år, fra 1981 til 1993. Den har benyttet et spesielt spektrometer på det danske 1,5 m-teleskopet på la Silla. I observasjonsserien ble det gjort 1701 målinger av 483 kjempe- og subkjempestjerner i Omega Centauri, i avstander på 10-1350″ fra sentrum av hopen. For 469 av disse stjernene bestemte man deres gjennomsnittshastigheter. Dessuten greide astronomene å bestemme spredningen i stjernehastigheter på forskjellige steder i kulehopen, noe som er kalt hastighetsspredningen. Den øker med styrken på gravitasjonsfeltet stjernene beveger seg i, og er derfor en indikator på den totale massen til hele kulehopen.

De nye observasjonene viser at hastighetsspredningen er omtrent 22 km/s i sentrum av Omega Centauri. Spredningen øker utover i hopen, men sentrumsverdien er den største som hittil er målt i en kulehop. Når dette sammenholdes med nøyaktige målinger av fordelingen av stjerner i hopen, fører det til et anslag for den totale massen av Omega Centauri på om lag 5 millioner solmasser. Til sammenlikning kan nevnes at de fleste andre kulehoper i Melkeveisystemet har en masse på «bare» rundt 100 000 solmasser.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Omega Centauri er den mest lyssterke og massive kulehopen i Melkeveisystemet. Den ligger 16 500 lysår borte. I den avstanden tilsvarer dette bildet en lineær utstrekning på omtrent 90 lysår. Innenfor dette området ligger det flere hundre tusen stjerner som tilhører Omega Centauri. Nyere observasjoner viser at kulehopen har en total masse tilsvarende omtrent 5 millioner solmasser. Bildet er tatt med det danske 1,5 m-teleskopet på La Silla i Chile. (ESO)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.