Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Halleys komet halvveis

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 90, april-juni 1994, sidene 64-65 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Omtrent 8 år etter at Halleys komet tidlig i 1986 passerte gjennom de indre delene av Solsystemet, har astronomer ved European Southern Observatory (ESO) greid å fotografere kometkjernen hele 2,82 milliarder kilometer (18,8 AU) fra Solen. Det betyr at den nå er nesten like langt fra Solen som Uranus. Nylig passerte Halleys komet det punktet i banen som er halvveis av avstanden ut til aphel, punktet i banen lengst fra Solen.

Bildet av Halleys komet ble tatt med ESOs 3,58 m New Technology Telescope (NTT) på La Silla i Chile. Aldri før er kometen blitt fotografert når den har vært så lyssvak og så langt borte som da dette bildet ble tatt.

Det nye bildet av Halleys komet ble tatt som en del av et observasjonsprogram der en lite gruppe astronomer har som mål å utforske de fjerneste objektene i Solsystemet. Observasjonen var vanskelig å utføre og nær grensen for hva som er mulig, selv med NTT, som er et av de teknologisk mest avanserte teleskopene i drift på jordoverflaten. Faktisk kan observasjonen sammenliknes med å skulle observere en svart golfball, som brukes sent på kvelden, fra en avstand av 12 000 km.

I den avstanden fra Solen som Halleys komet nå er, er intensiteten av sollyset over 350 ganger svakere enn på Jorden. Overflaten til kometkjernen er meget mørk, den reflekterer bare 4 % av sollyset som treffer den. Lysmengden som mottas fra Halleys komet er derfor svært liten. Det stjerneliknende bildet av kometkjernen er omtrent 160 millioner ganger mer lyssvak enn den svakeste stjernen som kan ses med det nakne øye.

For å få nok lys til at kometen skulle vises på bildet, måtte man bruke en eksponeringstid på 3 timer og 45 minutter, til tross for at man benyttet et meget lysfølsomt kamera. I løpet av denne tiden ble det registrert omtrent 9000 fotoner fra Halleys komet. Hvor uhyre lyssvak kometen da var, illustreres ved at man i det samme tidsrommet mottok omtrent én million fotoner fra denne retningen fra jordatmosfæren, selv om bildet ble tatt om natten. Dette lyset måtte trekkes fra originaleksponeringen for å få fram kometen.

Lysstyrken til Halleys komet på bildet er målt til visuell størrelsesklasse 26,5. Den er omtrent hva man skulle forvente om den skyldes lys reflektert fra kjernen alene. Dette tyder på at det er svært lite, om noe, støv igjen rundt kjernen. Dermed kan man anta at overflatelagene nå er fullstendig tilfrosset. Følgelig viser observasjonen at det ikke er noe igjen av de store mengdene med støv, anslått til én million tonn, som ble slynget ut fra kometkjernen under det helt uventede utbruddet man observerte ved ESO i februar 1991. (Se notisen Voldsomt utbrudd fra Halleys komet i Nytt om Romfart nummer 77, 1991, sidene 26-27.) Likevel har astronomene planer om å fortsette å overvåke oppførselen til Halleys komet i de kommende år. Kanskje kan den komme med flere overraskelser.

Halleys komet vil fortsette å bevege seg utover i Solsystemet, men stadig langsommere. Om rundt 30 år vil den nå aphelium i banen, cirka 5,3 milliarder kilometer fra Solen. Selv om det da vil reflekteres 15 ganger mindre lys fra kometkjernen enn nå, mener man det også da vil være mulig å observere den fra Jorden. Til det vil man imidlertid trenge ett av de fire 8,2 m store teleskopene som til sammen utgjør Very Large Telescope og nå er under bygging på Cerro Paranal i Chile. Selv med et slikt teleskop vil eksponeringstiden bli flere timer.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Dette negativet viser det meget svake bildet av Halleys komet da den var 18,81 AU (2,82 millioner kilometer) fra Solen. Det ble tatt med et CCD-kamera montert på ESOs New Technology Telescope natten mellom 10. og 11. januar 1994. (ESO)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.