Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Fjerntliggende gammautbrudd

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 90, april-juni 1994, side 60 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Nye resultater fra NASAs Compton Gamma Ray Observatory (CGRO) har gitt astronomene de første hint om avstanden til gammautbruddene som gammasatellitter har observert i årevis. Hvert døgn inntreffer det i gjennomsnitt ett av disse mystiske utbruddene. De ser ikke ut til å ha noe motstykke på andre bølgelengder og ser heller ikke ut til å ha noen forbindelse med andre kjente populasjoner av himmelobjekter. Ennå har ikke forskerne greid å forklare opprinnelsen til gammautbruddene, delvis fordi de ikke vet om kildene til signalene ligger nær oss eller langt borte fra oss i Universet.

Siden CGRO ble skutt opp i 1991, har observasjoner med Burst and Transient Source Experiment (BATSE) om bord i satellitten vist at gammautbruddene er jevnt fordelt i alle retninger på himmelen. Videre er det færre svake utbrudd enn forventet, basert på antall sterke utbrudd, som om populasjonen av kilder til utbruddene avtar utenfor en viss avstand. Disse resultatene er imidlertid noe tvetydige - utbruddene kunne komme fra Oort-skyen av kometkjerner rundt Solsystemet, fra en gigantisk halo rundt Melkeveisystemet eller fra fjerne galakser.

Jay P. Norris (NASAs Goddard Space Flight Center) og Robert J. Nemiroff (George Mason University) har lagt fram indisier på at kildene til utbruddene er ekstragalaktiske, det vil si ligger utenfor vår galakse. Forskningsgruppen de leder har oppdaget at i gjennomsnitt likner lyskurvene til de svake utbruddene på lyskurvene til de sterke utbruddene. En viktig forskjell er imidlertid at «toppene» og «dalene» og intervallene mellom dem er «strukket» med en faktor to i de lyssvake kurvene, i forhold til de lyssterke. Forskerne la også merke til at svake utbrudd har en tendens til å inneholde færre høyenergetiske gammafotoner enn sterke utbrudd gjør.

Begge oppdagelsene kan forklares hvis noen utbrudd kommer fra objekter med en rødforskyvning på rundt én, som for eksempel unge galakser. Utvidelsen av Universet i løpet av de flere milliarder år som er gått fra strålingen i et utbrudd ble sendt ut og til det ble observert av CGRO, ville strekke ut varigheten av utbruddet (på grunn av et relativistisk fenomen kalt tidsdilasjon) og omgjøre de høyenergetiske fotonene til lavenergetiske (på grunn av den samme kosmologiske rødforskyvningen som påvirker lyset fra kilden).

Gammautbrudd som har sin opprinnelse så langt borte, må være langt mer luminøse enn selv supernovaeksplosjoner. Teoretikerne har lenge vridd hodene sine og arbeidet hardt for å finne kosmiske prosesser som kan produsere så kraftige kilder.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.