Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Opprinnelsen til den kosmiske strålingen

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 90, april-juni 1994, sidene 59-60 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

I et ørkenområde i Utah, omtrent 100 km sydvest for Salt Lake City, ble inntil utgangen av 1992 over 100 teleskoper, hvert med en diameter på 1,5 m, brukt til observasjoner i forskjellige retninger på himmelen. Denne teleskopsamlingen, som kalles Flueøyet, «kikket» etter den mest energirike formen for kosmisk stråling fra verdensrommet.

Kosmisk stråling består av atomkjerner og andre partikler som raser gjennom verdensrommet med hastigheter tett oppunder lyshastigheten. Hver partikkel har en energi tilsvarende den som er i en binders som skytes avgårde med en sprettert. Dette er langt mer enn noen partikkel i noen akselerator på Jorden. Partiklene stoppes av jordatmosfæren. Når en slik partikkel treffer et luftmolekyl, «knuses» de til en skur av sekundære, subatomære partikler. Slike skurer får nitrogen i atmosfæren til å lyse, og dette lyset fanges og registreres av fotomultiplikatorene i Flueøye-teleskopene. Slike høyenergetiske, kosmiske partikler er imidlertid så sjeldne at det tok et tiår før Flueøyet hadde observert nok hendelser til at astronomene kunne trekke konklusjoner om dem.

Observasjoner med Compton Gamma Ray Observatory (CGRO) i 1993 tydet på at kosmisk stråling med energier på minst 100 millioner elektronvolt (108 eV = 100 Mev) har sin opprinnelse i vår galakse, Melkeveisystemet. Nå har imidlertid en gruppe amerikanske og australske fysikere under ledelse av Pierre V. Sokolsky og Eugene C. Loh (University of Utah) brukt Flueøye-teleskopene til å observere kosmisk stråling som er én milliard ganger mer energirik, og som ikke oppviser noen konsentrasjon mot Melkeveisystemet.

I tellingene de gjorde av kosmisk stråling, er det et par overraskelser. Den ene var oppdagelsen av en senkning i antall observasjoner mellom energinivåene 1018 eV og 1019 eV. Astronomene konkluderte med at antall kosmiske stråler i form av jernkjerne stadig avtok med økende energi i dette området, samtidig som en annen partikkelkilde, protoner, økte.

Den andre merkverdigheten var at de 15. oktober 1991 observerte en kosmisk partikkel med en energi på 3 x 109 eV. Dette er den mest energirike kosmiske partikkel som noensinne er registrert. Energien tilsvarer det å slippe en bowlingkule fra midjen. Forskerne mener partikkelen må ha blitt akselerert til denne energien forholdsvis nylig og at det må ha skjedd nær oss, astronomisk sett. Mens de raser gjennom verdensrommet, treffer kosmiske partikler fotoner i den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen som gradvis tapper partiklene for energi. Ingen kosmisk partikkel som i dag har en energi på 1020 eV kan ha overlevd siden Big Bang.

Hvor kommer så denne kosmiske strålingen fra? Det er fremdeles et uløst problem. Vi vet ikke. Siden protoner og atomkjerner er elektrisk ladede, påvirkes banene deres av galaktiske og intergalaktiske magnetfelter. Dermed avbøyes banene og gjør det umulig å si hvor en partikkel kom fra.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Flueøyet i Utah bestod av 103 teleskoper, hvert med en diameter på 1,5 m. Etter å ha samlet data om kosmisk stråling i 10 år, ble teleskopsamlingen tatt ut av bruk i slutten av 1992. I brennplanet i hvert teleskop satt et dusin eller flere fotomultiplikatorer som registrerte lyset som ble sendt ut da høyenergetisk, kosmisk stråling traff jordatmosfæren. Astronomene kunne telle partiklene i den kosmiske strålingen, men ikke bestemme hvor de kom fra. På bildet er alle teleskopene vendt ned mot bakken for å beskytte dem mot det skarpe dagslyset. (David J. Bird, University of Illinois)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.