Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Wind og Polar blir forsinket

Av Thomas Hinna

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 90, april-juni 1994, sidene 8-9 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

NASA utsetter to store vitenskapsprosjekter og ber Martin Marietta å erstatte deler til romfartøyene, på grunn av bekymringer om deres design og utførelse. De to romfartøyene, kalt Wind og Polar, er en del av et prosjekt som skal prøve å forutsi atmosfærens reaksjon på endringer i solvind. Wind og Polar var planlagt å skulle skytes opp i henholdsvis april og juni. Nå vil de tidligst bli skutt opp ved årets slutt.

Prislappen på 400 millioner dollar for utviklingen av fartøyene vil sannsynligvis også gå opp. NASA har ikke fastsatt hvor mye, og jobber også med nye oppskytingsmuligheter. Ingen av romfartøyene, som blir bygd hos Martin Marietta Astro Space, har vist tegn til problemer i tester hittil, uttaler NASAs programsjef William Huddleston. Men i kjølvannet av tapene av NOAA-13 og Mars Observer, som begge ble bygd hos Astro Space, har byrået blitt mer konservativt når det gjelder godkjenning av tekniske risikoer ved Wind og Polar. «Vi har hatt mange bekymringer relatert til fagdyktigheten til leverandøren,» sa Huddleston.

Martin Marietta har også hatt sine bekymringer. En rekke tabber i de amerikanske romfartsprogrammene i 1992 og 1993 involverte produkter fra deres romfartsgruppe, som Astro Space ble del av ved overtakelsen fra General Electric Corp. Det påvirket firmaet til å foreta en stor intern gjennomgang av alle pågående romfartsprogrammer, deriblant Wind og Polar. Dette førte til henstillinger om å styrke engineering-seksjonene og rasjonalisere ledelsen.

Romfartøyet er det første i GGS-tiltaket (Global Geospace Science), det amerikanske bidraget til ISTP-programmet (International Solar-Terrestrial Physics). Begge fartøyene er spinn-stabiliserte og har en forventet levetid på tre år. De ville blitt skutt opp med en Delta 2-bærerakett, versjon 7925 - Wind fra Kennedy Space Center i Florida og Polar fra Vandenberg i California. Begge er sylinderformede med en diameter på 2,4 meter, de har to utstyrsdekk og bom med flere instrumenter. De ville veie omtrent 1,3 tonn, fulllastet med drivstoff. Wind er 1,8 meter høy, bommene er 12 meter lange og kan holde 8 instrumenter. Polar er 2,1 meter høy, bommene 6 meter lange og holder 12 instrumenter.

Under en inspeksjon ved NASAs Goddard Space Flight Center fant man en potensiell feil i romfartøyets energiforsyningssystem. Kretskortpolstringene i to bokser på hvert fartøy - inneholdende elektronikken til kraftforsyningen og batteriladeren - var isolert med ett lag silikon, ikke to lag som vanligvis benyttes. Tidligere var det en del bekymringer vedrørende måten en sølv-fylt epoksy (plasttype) var anvendt. Denne er brukt for å forsterke ledeevnen. «De fastslo at designet var dårlig,» sa sjef for GGS-prosjektet, John A. Hrastar.

Svikt i energiforsyningssystemet ville være katastrofalt for begge fartøyene. Tapet av NOAA-13 ble forårsaket av feilende energiforsyning. Selv om Wind og Polar har fungert perfekt, har NASA besluttet å ikke ta noen sjanser når det gjelder de nevnte delene og erstatte dem. «Det kommer til å bli et veldig styr,» sa Hrastar. «Korrigeringen er ikke vanskelig, men delene sitter midt i boksene.» Påbudet om å skifte ut energiforsyningen ledet NASA til beslutningen om å skifte ut en annen mistenkelig del, selv om ingeniørene ikke hadde bedt om det, siden dette også ville utsette prosjektet. En sveisemaskin brukt til å montere elektronikk i kommando- og datahåndteringssystemet (C&DH), var feil kalibrert og kunne kanskje utsette komponentene for for stor elektrisk spenning, noe som kunne påvirke forventet levetid. Beslutningen om å undersøke energiforsyningssystemet betydde at C&DH kunne skiftes uten ytterligere forsinkelser.

Alle de mistenkelige delene er laget av Martin Marietta. ISTP involverer også Japans Geotail, skutt opp i juli 1992, og European Solar and Heliospheric Observatory, samt Plasma Turbulence Laboratory, kjent som Cluster.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.