Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Ett-trinnsromfartøyer

Av Per Arne Marthinsen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 89, januar-mars 1994, side 16 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

I 1970 var USA den nasjonen som hadde det største markedet for oppskyting av kommersielle satellitter. Dette er noe som har endret seg dramatisk i de senere årene. Idag sitter USA igjen med bare 30 % av dette markedet.

I 1991 satset det amerikanske forsvarsdepartementet en liten sum penger på et prosjekt som kan være med på å endre denne trenden. Dersom det lykkes, kan dette nye prosjektet gi USA tilbake dominasen fra 1970. Prosjektet fikk navnet Single Stage To Orbit (SSTO, ett-trinnsromfartøy).

De som ønsker å få satellitter opp i jordbane ved hjelp av bæreraketter som Titan, Delta, Atlas eller romfergen, må regne med å betale en pris fra 10 000 til 20 000 dollar per kilogram som sendes opp i lav jordbane. Med romfartøyer som SSTO, vil prisen ligge på cirka 10 % av dette beløpet.

I motsetning til dagens bærerakettene, som opprinnelig er modifiserte langdistanseraketter, vil SSTO være et fullstendig gjenbrukbart romfartøy. Det vil være et romfartøy i ordets rette forstand. Det vil være et romfartøy som det bare tar noen få dager å få klargjort til sin neste oppskyting, i motsetning til det vi ser i dag. Det amerikanske forsvarsdepartementet ga en kontrakt på 60 millioner dollar til McDonnell Douglas for å bygge et romfartøy som skulle demonstrere SSTOs muligheter.

I løpet av 18 måneder fikk verden se den første demonstrasjonsutgaven, DC-X, gjøre sin første av tre vellykkede oppskytinger. NASA, som har vært skeptisk til denne nye teknologien, har erklært SSTO for framtidens håp når det gjelder romtransport.

Hva vi opplevde var at penger for videre tester ble stoppet i oktober 1993 og dette unike prosjektet ble lagt på hyllen.

I november 1993 ga kongressen det amerikanske forsvardepartementet 5 milloner dollar, etter anbefaling fra Clinton-adminstrasjonen, til å fortsette testingen av DC-X. I tillegg har Kongressen avsatt 40 millioner dollar til å fortsette et konkurransedyktig utviklingsprogram til SSTO-konseptet. Siden dengang har NASA bidratt med 1 million dollar, som er et beløp til å holde liv i programmet i to måneder. Det levner ingen tvil om at de som styrer har skjønt at SSTO og DC-X er et strategisk og økonomisk viktig prosjekt for USA. Prosjektet kan være med å snu trenden hvor andre land bare øker sine markedsandeler på det kommersielle markedet på grunn av prisen.

Den store fordelen med SSTO-prosjektet er at det ikke krever tusenvis av personer for å kunne vedlikeholde og klargjøre romskipet til sin neste oppskyting. Det kan i prinsippet gjøres av et dusin personer. Selv om romskipet skulle få tekniske problemer som gjør at det ikke kan komme opp i bane, vil ikke dette ødelegge romskipet, lasten eller mannskapet. SSTO vil kunne lande inntakt.

Dette er noe forsikringsselskapene burde være glade for. De har i dag store utbetalinger ved ulykker, som for eksempel ved den mislykkede Ariane-oppskytingen 24. januar 1994. Den kostet forsikringsselskapene 356 milloner dollar. Et romskip av typen SSTO, vil blant annet være med på å redusere forsikringskostnadene betraktelig. Av totalsummen for en oppskyting utgjør sirka 30 % av kostnadene nettopp forsikringskostnader.

Et land som har skjønt betydningen av et SSTO-prosjekt, er Frankrike. De har avsatt 40 millioner dollar til utvikling av en fransk versjon gjennom sitt romprogram, Framtidig Europeisk Romtransport System.

Den utrolige delen av SSTO-historien er at det amerikanske forsvarsdepartementet ville avskrive hele programmet. Den pengesummen som ble avsatt til programmet fra Kongressen til å fortsette testingen av DC-X, er ikke blitt frigjort. Ved siden av dette har Pentagon foreslått i gi tilbake de 5 millioner dollar som var tiltenkt DC-X og de 40 millioner dollar for videre utvikling av SSTO. Skulle dette virkelig skje, regner amerikanerne med å være ute av konkurransen på det kommersielle markedet for oppskyting av satellitter.

1994 vil vise om dette prosjektet virkelig vil ta av eller om forsvardepartementet skrinlegger det hele.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.