Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Armada av romfartøyer skal overvåke kometkollisjoner med Jupiter

Av Hans Trygve Jensen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 89, januar-mars 1994, sidene 13-15 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Hele sju romfartøyer vil trolig iaktta «perlebåndkometen» Shoemaker-Levy 9 når fragmenten i den kolliderer med Jupiter, høyst sannsynlig i perioden 16.-22. juli 1994. Bakkebaserte installasjoner vil ikke kunne observere kollisjonene direkte, fordi de kommer til å skje på baksiden av Jupiter. Jordobservatører vil likevel få se virkningene av dem for eksempel gjennom lysrefleksjoner fra de fire galileiske månene. Det er anslått at fragmentene vil rase inn i Jupiter-atmosfæren med en hastighet på om lag 216 000 km/t. Den totale energien som dermed blir frigjort, tilsvarer langt mer enn den som Jordens samlede atomvåpenarsenaler ville kunne oppvise! Et mulig resultat av kollisjonen kan bli en ny, rød, stor flekk tilsvarende den som allerede eksisterer som en gass- og høytrykksvirvel på Jupiters sørlige halvkule.

Ennå er det uklart om Shoemaker-Levy 9 også var en ren komet før den ble revet i stykker av Jupiters tidevannskrefter i mai 1992. Ingen har hittil greid å påvise nærværet av blant annet hydroksylmolekyler, noe som ville ha vært en klar indikasjon på at den var en alminnelig komet. Sannsynligheten er derfor like stor for at Shoemaker-Levy 9 var én av de tusenvis av relativt mørke, trojanske asteroidene som er låst i banen til Jupiter, før den så passerte vel nær planeten og den kritiske Roche-grensen.

Jane Luu og David Jewitt har ved observasjoner fra toppen av Mauna Kea på Hawaii klart å påvise totalt 21 komponenter eller kjernerester. Den største av komponentene er målt til omkring 4,3 km i diameter og vil ifølge noen beregninger treffe Jupiter-atmosfæren 21. juli 1994, med andre ord nesten på dagen 25 år etter at Apollo 11 landet på Månen. Andre komponenter vil ikke streife skylagene og vil fortsette som småmåner rundt Jupiter eller som kortperiodiske kometer. (Se også artikkelen Uvanlig komet i bane rundt Jupiter i Nytt om Romfart nummer 87, 1993, sidene 42-43.)

Følgende romfartøyer vil observere Jupiter når kollisjonene foregår:

  • Galileo, som er på vei til Jupiter og ankommer først 17 måneder etter kollisjonene. Kameraene om bord vil ved hvert nedslag prøve å ta 130 bilder med et intervall på 2,5 s. Galileo er, i likhet med teleskopene på Hawaii og etter hvert ved mange andre observatorier, utstyrt med et svært avansert CCD-kamera med høy lysfølsomhet og god oppløsningsevne. Dessuten vil romfartøyet bruke sitt fotopolarimeter-radiometer, nærinfrarøde spektrometer og sitt ultrafiolette spektrometer.
  • Voyager 2 er det andre og eneste romfartøyet ved siden av Galileo som har en direkte utsikt. Romsonden befinner seg imidlertid hele 44 AU fra Jupiter. Kameraene er slått av og vil heller ikke bli brukt. Det satses bare på romfartøyets ultrafiolette spektrometer.
  • Hubble-romteleskopet har gjort flere observasjoner av Shoemaker-Levy 9, og flere vil bli gjort utover våren og sommeren 1994. Mer enn 23 timer er avsatt til observasjoner av kometkollisjonene med romteleskopets kameraer og spektrografer.
  • Extreme Ultraviolet Explorer (EUVE) ble skutt opp i juni 1992 og har undersøkt stråling fra forskjellige kosmiske objekter, som for eksempel varme, hvite dverger og støvskyer i Melkeveisystemet. Observasjonene er gjort i den ekstremt ultrafiolette delen av spekteret, i området 100-912 Å. Stråling i dette området absorberes av jordatmosfæren og når ikke ned til jordoverflaten. Derfor gjør EUVE observasjoner som ikke kan foretas fra bakken.
  • International Ultraviolet Explorer (IUE), en kjempesuksess innen romastronomi, har vært i drift siden 1978 og skal gjøre observasjoner av kometkollisjonene i ultrafiolett.
  • Ulysses er på vei mot sin første passering over Solens polområder denne våren, men ESA og NASA vil også bruke Ulysses (som ikke har noen kameraer om bord) til å foreta observasjoner i ultrafiolett av kollisjonene.
  • Clementine 1 ble skutt opp i slutten av januar 1994 og er nå i bane rundt Månen. Senere vil romfartøyet bli dirigert over i en bane mot asteroiden Geographos. Muligens vil Clementine 1 også observere kollisjonene i juli.

Samtlige av disse romfartøyene drives av ESA og NASA, noen som et samarbeid, noen hver for seg. I tillegg kommer NASA til å benytte seg av det flybårne Kuiper-observatoriet. Det har et infrarødt teleskop som flys om bord i en Lockheed C-141A i en høyde av rundt 14 000 m.

Nå må det nevnes at bakkebaserte observatører vil få med seg langt mer enn ekstraordinære lysrefleksjoner fra de galileiske månene samt 12 andre store måner som følge av eksplosjoner og andre reaksjoner i atmosfæren til Jupiter. Planeten roterer forholdsvis raskt. En omdreining tar faktisk ikke mer enn knapt 10 timer! Det betyr at bakkebaserte astronomer vil kunne observere områdene i Jupiter-atmosfæren der kometene raser inn bare 18 minutter etter hvert treff. Selve nedslagsområdet ventes å strekke seg fra 42. til 49. breddegrad på den sørlige halvkulen.

Jupiter-atmosfæren består stort sett av hydrogen og helium, men planetens store masse sørger for at den har stor tetthet. Når et objekt fra Shoemaker-Levy 9 treffer atmosfæren, vil det grave seg ned i skylagene for deretter å bli slynget opp igjen som en ildkule, som trolig slokner allerede etter rundt tre minutter. Hele prosessen, fra nedslaget er et faktum til endelikten, vil pågå oppimot tre timer. Dermed kan mye av fenomenet følges fra Jorden.

Dette er riktignok antakelser. Den ene kollisjonen vil bli mer eller mindre effektfull enn den andre. Totaleffekten av alle nedslagene blir sannsynligvis både seismiske bølger med en varighet på flere timer og betydelige, sterke atmosfæriske bølgereaksjoner som står på i flere døgn, kanskje uker framover. Om Jupiter ender opp med noen ny markant flekk, gjenstår å se.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.