Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Satellitt finner det verste ozonhullet i Antarktis

Av Gunnar S. Ytreberg

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 89, januar-mars 1994, side 13 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Stratosfærisk ozon over Antarktis er nå på det laveste nivå noen gang, ifølge sensorer på både en russisk satellitt, en ballong og på bakken.

Vitenskapsmenn tilskriver det ekstremt lave nivået til en unormalt tøff vinter, noe som forsterket de naturlige og menneskepåvirkede fenomener som setter i gang sesongsvingninger i det beskyttende laget.

Selv om verdens ledende industrinasjoner har gått med på å kutte ned bruken av kjemikalier som ødelegger ozonnivået i atmosfæren, tror ikke vitenskapsmenn at det årlige ozonhullet vil forsvinne for godt inn i neste århundre. Derfor har nå NASA lagt planer for å bruke mer av de satellittbårne instrumentene som overvåker ozonlaget.

Det var NASAs Total Ozone Mapping Spectrometer (TOMS), som er på en russisk Meteor 3-satellitt, som oppdaget verdier under 100 Dobson enheter (DU) over Sydpolen 6. oktober 1993. Den samme dagen målte en ballongsensor fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) 90 DU, mens et spektrometer på bakken målte 88 DU.

Dobson-enheter (DU) gir en pekepinn på tykkelsen av ozonlaget hvis det ble målt ved bakkenivå; 100 DU tilsvarer 1 mm.

Satellitter som har med seg TOMS-instrumenter, har overvåket ozon over Antarktis siden 1978, da det første intrumentet ble skutt opp i Nimbus 7. Meteor 3, som ble skutt opp i 1991, hadde med seg den andre TOMS.

Påfølgende TOMS er planlagt skutt opp i en av NASAs Earth Probe i 1994 og Japans Advanced Earth Orbiting System i 1996.

De siste ballongmålingene indikerer at det ikke finnes ozon mellom 13,5-19 km høyde, et tomrom på 5,5 km.

«Dette er en økning oppover av det ozonhullet vi har kjent tidligere,» sier David J. Hoffman ved NOAA.

Mens nedgangen har nådd nye ekstremverdier, var bakkeområdet under den delen av atmosfæren hvor verdiene er så lave at det blir betraktet som et ozonhull, mindre en 1992s rekordhull på 24,4 millioner km2. 1993s hull var på 23,4 millioner km2. Likevel dekket dette hullet et området som er større enn Nord-Amerika.

I stratosfæren blokkerer ozon det ultrafiolette lyset fra Solen. Dette medfører at en stor nedgang i ozonlaget blir sett på som en trussel mot dyre- og plantelivet på Jorden.

Man tror at naturlige fenomener, spesielt kaldt vær, er en av de viktigste faktorer når det gjelder nedgangen i ozonmengden. Selv den svovelsyren som Mount Pinatubo spyttet ut i atmosfæren, kan ha hatt invvirkning på nedgangen i lavere høyder i 1992 og 1993. Men en viktig årsak er de klorprodukter som benyttes i kjøleskap og ved framstilling av elektronikk, ifølge vitenskapsmenn som er spesialister på atmosfæren.

Under en avtale kalt Montreal-protokollen, vil det ikke bli produsert klorofluorkarboner etter 1996, og mange brukerne går nå over til andre kjemikalier eller prosesser.

TOMS-programmet er en del av NASAs Mission to Planet Earth. Et nøkkelmål er å skaffe til veie data som kan hjelpe oss til å ta avgjørelser til fordel for vårt miljø.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.