Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Økt press for sivile høyoppløsningssatellitter

Av Knut Kristian Røberg

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 89, januar-mars 1994, sidene 10-12 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

En sammenslutning av tre firmaer har kommet med forslag om salg av høyoppløsningssatellittbilder. Nå raser debatten innenfor etteretningsmiljøet i USA om hvorvidt man skal tillate en kommersialisering av slik teknologi.

Orbital Sciences Corp (OSC), Litton Itek Optical Systems og GDE Systems Inc. undersøker markedspotensialet for å selge høyoppløsningsbilder fra en liten kommersiell fjernmålingssatellitt. De tre firmaene markedsfører konseptet med et romfartøy som de kaller Eyeglass, et bildesystem med muligheter for 1 m romlig oppløsning - noe som er bedre enn noe rombasert bildesystem som er kommersielt tilgjengelig. Ifølge OSC kan den første Eyeglass-satellitten være operativ i 1996.

Det var Itek som satte den politiske siden av denne saken på dagsordenen da firmaet søkte det amerikanske utenriksdepartementet om lov til å selge en satellitt med liknende egenskaper til De forente arabiske emirater i 1993.

Flere rombedrifter og medlemmer av kongressen har i mange måneder presset hardt på myndighetene for å la forsvarsindustrien få lov til å konvertere teknologien til kommersiell bruk. Men så langt har Clinton-administrasjonen virket ute av stand til å komme med en beslutning om hvordan eller om man i det hele tatt skal lette på restriksjonene rundt slik teknologi.

I mellomtiden har det blitt fyrt oppunder ytterligere i debatten med et forslag om at Central Intelligence Agency (CIA) skal selge bilder fra sitt enorme arkiv med bilder tatt fra fotorekognoseringssatellitter.

Tilhengere av å lette på restriksjonene sier at å tillate amerikanske firmaer å selge høyoppløsningsbilder eller satellitt-teknologi er nødvendig for å beskytte arbeidsplasser og for å bevare forsvarsmulighetene. Ett av de mest overtalende argumentene til forsvar for kommersialisering av etterretningssatellitt-teknologien er en variant av noe som ofte høres i slike politiske forsvars/handelsdebatter: Dersom USA ikke foretar slike salg, vil noen andre gjøre det. En vri på dette argumentet er at myndighetene bør oppfordre amerikanske firmaer til å ta ledelsen innen dette markedet, slik at det i krisesituasjoner vil bli lett å kontrollere de beste kommersielle produktene.

De mest innlysende konkurrentene til amerikanske firmaer finner man i Russland. Russland sender stadig opp fotorekognoseringssatellitter. Den 5. november 1993 sendte Russland opp en slik satellitt. Den ble skutt opp fra Bajkonur-kosmodromen i Kazakhstan med en Sojuz SL-4 bærerakett. Satellittens bane ble beregnet av romanalytikeren Keith Stein til å være 355 km x 246 km og ha en helningsvinkel mot ekvator på 70°.

Sojuzkarta har solgt bilder med en oppløsning på 5 m, Sovinformsputnik har blitt stadig mer aggresive og den russiske romorganisasjonen ønsker å utvikle et system med 2 m oppløsning, ifølge undersøkelser som har blitt publisert av europeere om romfartsindustriene i de tidligere sovjetiske republikkene.

Den nye rapporten fra Euroconsult med basis i Paris sier at «høyoppløselighet er kanskje den eneste ledelsen russiske operatører har innen det globale fjernmålingsmarkedet i dag og at de helt tydelig er villige til å forsvare den».

Spot-satellittene som nå er i bane, tilbyr en oppløsning på 10 m, og den neste generasjonen med franske Spot-satellitter vil ha 5 m oppløsning.

Frankrike, Tyskland, Kina og Israel vil trolig markedsføre satellittprodukter av militær rekognoseringskvalitet.

I tillegg til det siste amerikanske samarbeidet er det minst to andre forslag om å selge høyoppløsningsbilder tatt fra rommet. Lockheed har kommet med et forslag om et system med 1 m oppløsning. WorldView Imaging Corp i Livermore, California og CTA Inc i Rockville utvikler et 3 m-system.

Siden 1 m oppløsning ikke lenger er «state-of-the-art» og på grunn av utenlandsk konkurranse, tror mange innen industrien at det er uunngåelig at de amerikanske myndighetene vil lette på kontrollen når det gjelder slik type teknologi. Visepresidenten innen markedsføring i OSC, Gilbert Rye - en tidligere tjenestemann for rompolitikk i Det hvite hus - er en hardnakket motstander av å selge arkiverte CIA-bilder, fordi det vil sparke bena under industriens spirende forsøk på å kommersialisere disse mulighetene.

«Myndighetene vil i virkeligheten gi med den ene hånda og ta bort med den andre,» sier Rye. Mye vil avhenge av oppløsningen og alderen på bildene som CIA kan tilby, sier han.

En tidligere rustningskontrolltjenesteman sa at den kommersielle verdien av arkivert bildemateriale som CIA ville være villig til å slippe inn på markedet, ikke nødvendigvis ville være så stor som man frykter fordi det er huller i dekningsområdet. Spesialisten på rustningskontroll sa at de absolutte begrensningene på de amerikanske optiske bildesystemenes muligheter kan sluttes fra størrelsen av nasjonens bæreraketter og fysikkens lover, og han støtter tanken om å gjøre flere høyoppløsningsbilder tilgjengelig. Men han vil imidlertid bli overrasket dersom CIA velger å frigjøre stereobilder eller bilder tatt med en skrå synsvinkel, fordi disse vil avsløre muligheter som ikke kan oppnåes på andre måter. Han støtter salg av etteretningsbilder, men vil aldri gå inn for at man åpner arkivene. Og det kan representere et hinder for å selge bilder i det hele tatt, fordi det antagelig ikke vil være mulig å ha en selektiv politikk på grunn av loven om fri tilgang på informasjon.

Andre uoverstigelige lovlige hindre kan vise seg i loven om privatrett og den fjerde tilføyelsen til den amerikanske konstitusjonen. En analytiker sa at i en sak som omfattet et flyfoto av en kjemisk fabrikk der fotoet skulle benyttes i en anklage om brudd på forurensningslovene, hadde høyesterett nektet organisasjoner å benytte klassifiserte satellittbilder uten først å få en tillatelse om slik etterforskning.

Potensielle anvendelser for høyoppløsningssatellittbilder omfatter slike ting som kartlegging, bilder til media og trykte nyheter og til og med industrispionasje.

Systemet som ble foreslått av OSC, Itek og GDE, ville koste 100 millioner dollar eller mindre for utplassering i rommet. Det ville tilby stereobilder. Planlagte satellittgjenvisitt-tider på 1,5 døgn ville tillate god tidsmessig dekning av hendelser for nyheter og deteksjon av hyppige endringer.

Denne firmasammenslutningen vil snart søke om godkjenning for anvendelser av satellittbildene fra flere departementer.

Sammenslutningen har planer om å tilby en rekke bildeprodukter og tjenester fra råbildedata til korrigerte kart og grunnlag for geografiske informasjonssystemer.

«Vi tror det er et lukrativt marked,» sier Rye. Og antyder at dersom slike bilder blir tilstrekkelig rimelige og lett tilgjengelige, kan det bli et konsumentmarket også. «Problemet med mange av de eksisterende bildeproduktene er at du trenger en fototolker for å få noe særlig ut av det,» sier han. Han tror at dersom man tar satellittbilder ut av verden for spesialister, kan man drive fram mange nye anvendelser.

OSC har spesialisert seg innen romfartøy og bæreraketter, Itek Optical System produserer elektro-optiske sensorsystemer for militært og sivilt bruk. GDE Systems er den tidligere elektronikkdivisjonen i General Dynamics og er aktive i digital bildeprosessering.

Tekst til illustrasjoner brukt i artikkelen

Simulerte satellittbilder viser forskjellen mellom 10-meters oppløsning som er tilgjengelig idag og foreslåtte 1 m oppløsning (til venstre).

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.