Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Magellan utfører bistatiske radarmålinger av Venus

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 89, januar-mars 1994, sidene 7-8 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Den 6. oktober og 9. november 1993 utførte radarsonden Magellan, som har kretset rundt Venus siden august 1990, såkalte bistatiske radarundersøkelser av Venus-overflaten. Mens man ved ordinære, monostatiske radarundersøkelser benytter samme antenne til å sende ut og til å registrere de reflekterte radarsignalene, benytter et bistatisk radarsystem separat radarsender og -mottaker, plassert i en viss avstand fra hverandre. I dette tilfellet sendte Magellan ut radarsignaler mot Venus-overflaten, hvorfra de ble reflektert og registrert av store antenner på Jorden. Det er først og fremst de merkelige høylandsområdene på Venus, som Maxwell Montes og Gula Mons, som forskerne har vært interessert i å undersøke nærmere på denne måten.

Slik har man kunnet registrere i hvilken grad de reflekterte radarsignalene blir polarisert, gjennomført radarmålinger under varierende innfallsvinkler fra både mottaker og sender, samt gjort radarobservasjoner i X-båndet (5,2-10,9 GHz). Magellans monostatiske radar opererer kun i S-båndet (1,55-5,2 GHz), og kan ikke registrere forandringer i polarisasjonen på de reflekterte signalene.

Dermed vil det bli mulig å frambringe data om overflaten som Magellan alene ikke ville ha kunnet frambringe. Disse dataene kan gi nye informasjoner om hvor jevn, ruglete eller kupert overflaten er, og hvilke materialer den består av. Områder på overflaten med forskjellige typer beskaffenhet kan reflektere radarsignaler på varierende måter. En glatt, jevn overflate vil reflektere radarsignalene, som blir sendt på skrå ned mot overflaten, i en relativt konsentrert stråle bort fra radarkilden, på samme måte som et speil. En ruglete overflate vil spre de reflekterte signalene mye mer og kan under visse forhold gi kraftige refleksjoner tilbake til radarkilden.

Ved å sammenlikne refleksjonsevnen ved forskjellige bølgelengder, vil man kunne få en idé om størrelsen på de radarreflekterende elementene på overflaten. Overflatens struktur kan også utledes ved å observere den under varierende innfallsvinkler. Den påvirker også vertikalt og horisontalt polariserte radarbølger på forskjellig måte.

Magellan «belyste» Venus-overflaten med sirkulært polariserte radarbølger i X-båndet og lineært polariserte radardarbølger i S-båndet. Begge signalene ble sendt som umodulerte bærebølger via Magellans 3,7 m store direktivantenne.

Den 6. oktober 1993 fløy Magellan gjennom en tenkt linje mellom Jorden og Gula Mons-høylandene på Venus. Gula Mons ble da belyst av Magellans radar i 8 minutter i en avstand av 800 km. De direkte tilbakekastede radarbølgene som ble forsøkt oppfanget av antenner på Jorden, var imidlertid så svake (høyst -165 dBm) at man ikke har klart å skille dem ut fra bakgrunnsstøyen ennå. Men med ytterligere prosessering håper man på at dette snart vil la seg gjøre.

Den 9. november 1993 derimot ble Magellans radarstråle rettet mot Venus-overflaten andre veien og reflektert forover mot Jorden. Prosesserte data fra dette eksperimentet har ikke blitt offentliggjort ennå. Denne radarstrålens innfallsvinkel mot overflaten var på bare rundt 13°, mot 35° i oktober, noe som kraftig svekket den vertikalt polariserte delen av radarbølgene. Men alt i alt var de reflekterte signalene nå langt sterkere og ble registrert i sann tid av 70 m-antennen i Madrid. Sovjetiske forskere utførte for øvrig liknende bistatiske, foroverreflekterte radareksperimenter med Venera 15 og 16 i midten av 1980-årene.

Undersøkelsene som Magellan utførte, var først og fremst ment som «oppvarming» til en mer omfattende undersøkelse man planlegger å gjøre i mai 1994. Forholdene ligger da bedre til rette for radarundersøkelser av både Maxwell- og Gula-områdene. I tillegg vil Venus være nærmere Jorden slik at de reflekterte signalene vil bli sterkere.

Man fryktet imidlertid en stund at prosjektet på grunn av manglende bevilgninger ville ende allerede i april 1994, men JPL fikk nylig bevilgninger til å forlenge Magellan-prosjektet fram til oktober 1994. Foruten å få utført de planlagte bistatiske radarobservasjonene i mai, vil Magellan dermed også kunne fullføre de høyoppløselige gravitasjonsfeltmålingene av Venus man har holdt på med siden august 1993, samt at man vil få gjort ytterligere radiookkultasjonsmålinger av Venus-atmosfæren. Man regner med at Magellan-sonden, som etter forskernes mening har kommet på nivå med både Viking og Voyager hva suksess angår, vil brenne opp i Venus-atmosfæren en gang i 1995.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.