Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Ambisiøse Ariane-planer tross havari

Av Hans Trygve Jensen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 89, januar-mars 1994, sidene 6-7 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Den europeiske romorganisasjonen ESA og Arianespace har skaffet seg oppdrag til en verdi av 2,9 milliarder dollar i fire år fremover. I utgangspunktet legges det opp til oppskyting av 37 satellitter, men ambisjonene vil nok måtte senkes etter den mislykkede Ariane 4-oppskytingen 24. januar 1994. Fransk og europeisk romvirksomhet er like fullt på offensiven: I løpet av 1993 klarte Arianespace å plassere ut i alt 17 satellitter. Dette er fem flere enn det USA fikk satt ut i samme periode! For øvrig er det store forventinger rettet til Ariane 5, som etter hvert skal avløse Ariane 4, og som vil få sin jomfrutur i oktober 1995.

En Ariane 4-bærerakett ble skutt opp fra romsenteret i Fransk Guyana klokken 18.37 lokal tid 24. januar 1994. Tre av de fem siste havariene med Ariane-bæreraketten har skyldtes problemer med rakettmotoren i det tredje rakett-trinnet. De to andre hadde med det første trinnet å gjøre. Lettelsen var derfor stor da det tredje trinnet tente 5 minutter og 47 sekunder etter oppskytingens start. Men så gikk alarmen i kontrollrommet: Istedenfor å brenne de nødvendige 10 minutter, stoppet trinnet allerede etter 80 sekunder. Da var raketten i en høyde av 215 km, bøyde av og stupte så rett ned i Atlanterhavet sammen med satellittene den hadde med.

Arianespace, CNES og ESA har nå satt i gang etterforskning for å finne ut hva som egentlig sviktet. Søkelyset rettes mot en plutselig temperaturøkning i et lager i en pumpe som pumper oksygen og hydrogen til rakettmotoren. Temperaturøkningen kom omtrent 20 sekunder før pumpen klikket. Denne turbopumpen er noe av det mest følsomme elementet innen Ariane-teknologien. Den veier bare 30 kg, gjør 60 000 omdreininger per minutt på hydrogensiden og 13 000 omdreininger per minutt på oksygensiden. Pumpen må sørge for at hydrogenet holder seg ved -251 °C og oksygenet ved -184 °C samtidig med at det nærliggende forbrenningskammeret har en temperatur på godt over 1500 °C. Oppgaven er dermed formidabel.

Tapet av de to satellittene i nyttelasten - Turksat 1A, som er Tyrkias første kommunikasjonssatellitt og Eutelsat II-5A, som tilhørte den europeiske kommunikasjonsorganisasjonen Eutelsat - medfører at forsikringsselskapene må ut med nærmere 2,3 milliarder kroner. Beløpet tilsvarer en gjennomsnittlig årsinntekt for hele romforsikringsbransjen. Her hjemme beløper UNI Storebrands andel seg til rundt 12 millioner kroner. Forsikringspremiene vil antakeligvis stige, men kundenes tillit til Ariane 4 som bærerakett vil nok ikke svekkes spesielt. Siste uhell skjedde i 1990, og siden har det vært 26 sammenhengende oppskytingssuksesser, noe som gjør rakettserien til verdens mest pålitelige.

Den første bæreraketten i serien Ariane 4 ble tatt i bruk 15. juni 1988. En av fordelene ved denne rakettutgaven er nyttelastdekselet Spelda, som gjør det mulig å få med to nyttelaster/satellitter for hver oppskyting. Dette forklarer noe av forspranget Arianespace har i forhold til USA.

Ved Ariane V62-oppskytingen 17. desember 1993 ble to kommunikasjonssatellitter bygd av Hughes Space and Communications en slags prøvelast for det nye mini-Spelda-systemet. Dette tillater at en satellitt av størrelse rundt 1 tonn kan sendes opp sammen med en nyttelast på rundt 3 tonn. Den ene av de to satellittene, den 2860 kg tunge kringkastingssatellitten DBS-1, ble plassert oppå Thaicom 1, en 1080 kg tung satellitt bygd for Thailand. DBS-1 er for øvrig den aller første høyeffektive kringkastingssatellitt for Nord-Amerika.

Oppskytingen i desember var den siste før havariet i januar og avsluttet en hektisk høst med oppskytinger i september, oktober, november og desember. Men det foreløpig største antall oppskytinger med Ariane er fortsatt 1991 med åtte stykker, én mer enn i 1993.

Når Ariane 5 kommer på arenaen i slutten av 1995 (eller mer sannsynlig i begynnelsen av 1996 etter havariet i januar 1994), vil denne nye faststoffbæreraketten være i stand til å ta med hele tre store nyttelaster og plassere bortimot 7 tonn i geostasjonær overføringsbane. Arianespace har bestilt 14 slike rakett-typer som i alt vil koste 1,7 milliarder dollar og vil benytte 339 millioner dollar av sin egenkapital for å støtte driften av både Ariane 4 og 5 i en overgangsperiode på 3 år. Etter to kvalifiseringsturer i 1995 og 1996 skal Ariane 5 settes i regulær drift i andre halvdel av 1996. Planene er at Ariane 5 skal ha to kommersielle oppdrag det første driftsåret, tre det andre, fire det tredje og fem oppdrag det fjerde året. Dette ifølge øverste leder for Arianespace, Charles Bigot.

Før havariet i januar 1994 var Bigot åpen for at det ville være praktisk gjennomførbart med hele 10 eller 11 oppskytinger i perioden 1995 til 1997. Så snart ulykkesårsaken er fullt ut kartlagt og Ariane 5 har greid å vise hva den duger til, bør denne hyppigheten fortsatt være mulig.

Arianespace tegnet i hvert fall 16 nye satellittkontrakter i 1993, noe som er rekord for organisasjonen. Nyttelastene som skal opp i 1994, gjelder blant annet de franske satellittene Telecom 2C og 2D, to av typen Intelsat 8, Amos-plattformen til Israels flyindustri, GE-1 for GE Americom samt en kommunikasjonsnyttelast for organisasjonen Inmarsat. Intelsat vil bestille oppskytinger av ytterligere to satellitter i serien Intelsat 8. Og faste kontrakter vil bli tegnet i løpet av året. Bigot sier at Arianespace i tillegg regner med å sikre seg ordrer på rundt 10 nyttelaster i 1994.

Med totalt 37 satellittoppdrag kan organisasjonen skilte med en kombinert oppskytingstjeneste til en verdi av 2,9 milliarder dollar. Siden starten i 1980 har Arianespace tatt imot ordrer på oppskyting og utplassering av i alt 122 romfartøyer.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.