Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Aerojet importerer Trud NK-33 rakettmotor

Av Gunnar S. Ytreberg

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 89, januar-mars 1994, sidene 5-6 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Aerojet Propulsion Div. importerer en russisk NK-33 rakettmotor til USA. Den ble framvist ved Edwards Air Force Base i California i slutten av oktober 1993.

Aerojet tror det er mye man kan lære av teknologien som blir benyttet i NK-33, som har en markant bedre ytelsesevne enn andre motorer som benytter flytende oksygen/parafin. Dette ifølge russiske uttalelser. NK-33 ble designet på slutten av 1950-årene, men er mer moderne enn amerikanernes motorer som har sine røtter i langdistanseraketter fra begynnelsen av samme tiår.

Selskapet tror også at NK-33 med en skyvekraft på 1,5 millioner newton ved havoverflaten kan benyttes i Delta- og Atlas-oppskytinger ved å bytte ut dagens motorer som har mindre skyvekraft og ikke er så effektive. Dette vil igjen kunne gi en økning i nyttelastkapasiteten. Det er per i dag 70 NK-33-motorer på lager som alle passerte avfyringstester for cirka 20 år siden. I tillegg er det deler til mer enn 32 motorer, ifølge en representant for selskapet.

Aerojet har en samarbeidsavtale med Samara State Scientific Production Enterprise, kjent ved sin russiske forkortelse «Trud». Denne avtalen tilsier at Aerojet kan bruke Trud-raketter og teknologi i det amerikanske markedet.

Trud bygde fire motorer med kombinasjonen flytende oksygen/parafin til den sovjetiske N1-måneraketten. De fire er NK-33 første trinns motor; NK-43 andre trinns motor (som er en NK-33 med en dyse bygd for store høyder og en vakuumskyvekraft på 1,75 millioner newton); NK-39 tredje trinns motor med en vakuumskyvkraft på 400 000 N og NK-31 fjerde trinns motor som er en ombygd NK-39. Samarbeidsavtalen ble undertegnet i juli 1993.

Aerojet har også en avtale med Lyulka Engine Design Bureau i Moskva med deres D-57-motor som skulle være en erstatningsmotor for NK-39 og NK-31, og som brukte flytende hydrogen/oksygen.

Aerojet antar at det vil koste mindre enn 10 millioner dollar å teste NK-33 ved amerikanske baser, og selskapet ønsker nå å få en kontrakt med den amerikanske stat for nettopp dette. Testene vil være til stor nytte for å bekrefte de russiske påstandene når det gjelder ytelse, og for å få en forståelse av teknologien og hvordan NK-33 best kan opereres.

Den NK-33-motoren som fraktes til USA, vil ikke bli avfyrt da den ikke er blitt inspisert nøye nok, selv om det er en ekte motor. Det vil ta omtrent fire måneder å ta fra hverandre og inspisere motoren i Russland.

Det påstås at motorens spesifikke impuls er 297 s ved havoverflaten og 331 s i vakuum, sammenliknet med 225/302 s for Rocketdyne RS-27A-motoren som McDonnell Douglas benytter til Delta-oppskytinger. Den forbrenner en blanding av flytende oksygen og parafin og har en skyvekraft på 890 000 N. NK-33 har en masse på 1220 kg, noe som gir et forhold mellom skyvekraft og vekt på 125:1 ved havoverflaten, sammenliknet med 82:1 for RS-27A.

Å bytte ut Delta-rakettens RS-27A motorer med NK-33 vil øke nyttelasten til 2450 kg for geosynkrone baner fra dagens 1900 kg, noe som i sin helhet skyldes bedre spesifikk impuls. NK-33 kan reguleres for å unngå å overbelaste motoren, men dette vil gi et tap i spesifikk impuls på 1-2 %.

Ved å bruke to NK-33 istedenfor settet på tre Rocketdyne MA-5A som i dag benyttes på General Dynamics Atlas 2AS-bærerakett, vil man kunne avskaffe de fire faststoffmotorene. Samtidig vil man kunne opprettholde kapasiteten på 3600 kg ved oppskyting til geosynkrone baner.

NASA har studert bruken av NK-33 og to Lyulka D-57-motorer for en ett-trinnsrakett.

Trud vil pusse opp og teste motorene i Russland, og Aerojet vil legge til amerikanske instrumenter og testavfyre motorene igjen.

Mens amerikanske motorer som benytter flytende oksygen/parafin har en drivstoffrik gassgeneratorsyklus, har NK-33 en oksygenrik stasjonær forbrenningssyklus. Ingeniørene som utviklet de amerikanske motorene med flytende oksygen/parafin, la stor vekt på at materialene skulle kunne motstå oksygen med høy temperatur og høyt trykk. Sovjetiske designere derimot ser ut til å ha overvunnet dette problemet med et dekke som er oksygenmotstandig.

Trykket i kammeret i amerikanske raketter ble holdt relativt lavt slik at det ville være tilstrekkelig parafin til å kjøle trykkammeret uten å benytte kvelning ved hjelp av hydrokarboner. Men sovjetiske designere ser ut til å ha kjølemetoder som reduserer kvelningen og skaper et trykk som er dobbelt så stort.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.