Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

De fjerneste galaksene

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 88, oktober-desember 1993, sidene 45-46 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Nye observasjoner av to fjerne galakser har fått astronomer til å innse at deres førsteinntrykk av dem var gale.

Bortsett fra noen få kvasarer er radiokilden 4C41.17 i Kusken (Auriga) den fjerneste kjente galaksen. Dens rødforskyvning på 3,8 betyr at lyset vi nå ser fra den, ble sendt ut da Universet bare hadde 10 % av sin nåværende alder. Galaksens langstrakte og klumpete form tyder på at den har en aktiv kjerne og en utløper, noe som er typisk for hva man observerer i nærmere beliggende radiogalakser.

De fleste slike objekter er elliptiske galakser. Men da en gruppe ledet av George K. Miley (Leiden Observatory) rettet Hubble-romteleskopet mot 4C41.17, oppdaget de en samling lyse fortetninger som nesten falt sammen med områdene med sterkest radiostråling i galaksen. Hver fortetning har en diameter på rundt 1500 lysår.

Miley og kollegene hans mener at hvis strålingen som ses på bildene fra Hubble-romteleskopet kommer fra stjerner, må hver av fortetningene i gjennomsnitt inneholde omtrent 10 milliarder stjerner av Solens størrelse. I så fall ble dannelsen av dem sannsynligvis utløst ved at utløperen presset sammen gassen i galaksen. Alternativt kan fortetningene være skyer av gass og støv som opplyses av utløperen.

Flere observasjoner med Hubble-romteleskopet på forskjellige bølgelengder kan gi klarhet i egenskapene til 4C41.17. «Hva dette enn er,» sier Kenneth C. Chambers (University of Hawaii), «så er det ikke en elliptisk kjempegalakse.»

Bare litt nærmere oss ligger radiogalaksen B2 0902+34 i Gaupen (Lynx). Mens den før ble ansett for å være en forholdsvis moden galakse, mener Peter Eisenhardt (Jet Propulsion Laboratory) og Mark Dickinson (University of California) nå at den er en ustabil ungdom.

Da galaksen først ble oppdaget med en rødforskyvning på 3,4 i 1988, ble den rapportert å ha en markant rødlig farge. Det tydet på at den inneholdt mange stjerner med aldre på 1-2 milliarder år. For teoretikerne skapte dette hodebry, fordi galaksen i så fall måtte ha blitt dannet langt tidligere, bare noen få milliarder år etter Big Bang. Ifølge de mest aksepterte kosmologiske teoriene var det imidlertid ikke mulig å få dannet galakser så raskt.

Takket være Eisenhardt og Dickinsons nye observasjoner ser nå dette problemet ut til å være løst. Observasjonene viser at galaksens rødfarge kommer fra oksygenlinjer som er rødforskjøvet inn i den infrarøde delen av spekteret. Dette var en effekt man ikke tok hensyn til i 1988. Når man gjør det, domineres galaksens farge av blått lys fra nydannede stjerner. Istedenfor å være en galaktisk middelaldrende, kan B2 0902+34 godt være en protogalakse som er i dannelsesfasen.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.