Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Nytt varslingssatellittsystem for det amerikanske militæret

Av Knut Kristian Røberg

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, oktober-desember 1993, sidene 17-18 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

U.S. Air Force skal halvere størrelse, vekt og kostnader for tidligvarslingsatellitten Follow-on Early Warning System (FEWS), noe som vil gi besparelser på milliarder av dollar. Dette blir muliggjort ved å benytte mellomklasse-bæreraketter istedenfor de kraftige Titan 4-bærerakettene.

FEWS er et system forsvaret vil satse på istedenfor å forsøke å forbedre det eksisterende tidligvarslingsatellittsystemet Defense Support Program (DSP) eller å påskynde utviklingen av Brilliant Eyes som var tenkt å være en del av SDI-programmet (Strategic Defense Initiative).

FEWS er konstruert for å kunne oppdage og følge mørke mål som brenner i kun korte perioder - som mellomklasseraketter eller eksos-striper fra fly - fra verdensrommet med en infrarød sensor som har vist seg å være 20 ganger bedre enn DSPs sensorer.

Representanter for U.S. Air Force sier at planene om å redusere kostnadene fra omtrent 25 milliarder dollar til 12,5 milliarder dollar for dette prosjektet, nå nærmer seg sluttfasen. Dette kostnadskuttet er mulig ved å redusere satellittens størrelse og kutte ned på redundante og marginale systemer. (Redundante systemer er systemer med dobbelt eller mangedobbelt antall av kritiske komponenter som sikring mot at noen komponenter svikter.) Den resulterende mindre satellitten skal sendes opp i rommet med den vesentlig rimeligere Atlas 2AS-raketten eller en tilsvarende mellomklasse-bærerakett.

En satellitt med en vekt på cirka 11 000 kg i bane, og som er omtrent dobbelt så stor som Defense Satellite Communication System-satellittene (DSCS) på 5700 kg, er under vurdering ifølge representanter for USAF. Omtrent 2 milliarder dollar har blitt investert i dette programmet i løpet av de siste syv årene, og det gjenstår nå to konkurrerende team: TRW/Grumman og Lockheed/Hughes. Å gå fra en kraftig bærerakett til en mellomklasserakett vil i seg selv bety en besparelse på et par milliarder dollar, og det er grunnen til at det er så viktig å gå bort fra Titan 4. I tillegg vil det bli foretatt en vektreduksjon og kostnadsbesparelse ved at en del hjelpenyttelaster som allikevel forefinnes på andre overvåkningssystemer, fjernes fra FEWS.

Vekt- og kostnadsreduksjonene innebærer:

  • Nordlig dekningsvektlegging: FEWS vil ikke lenger benytte en elliptisk bane som ble konstruert for å maksimere tiden satellitten tilbragte over den nordlige halvkule. Ved heller å benytte en vinklet sirkulær bane, kan FEWS bli bygd med mindre drivstofftanker, noe som sparer hundrevis av kilogram. Men ved å endre bane skal det ikke oppstå hull i dekningsområdene som kan utnyttes.
  • Nukleær deteksjon: Nyttelasten som kunne detektere nukleære eksplosjoner ble tatt vekk, og dermed ble det spart over 1500 kg. Dette ble akseptert fordi denne muligheten allerede forefinnes på Global Positioning System-satellittene.
  • Hendelsesprosessering: En prosessor vil bli redusert i både størrelse og kapasitet for å spare over 220 kg. Denne nedskaleringen vil senke antallet trusler som systemet kan detektere, følge og rapportere samtidig. Selvom det gjøres en del nedskjæringer, skal ytelsen til de infrarøde sensorene fortsatt gi satellitten en taktisk evne.

Teamet fra TRW har utviklet en enhet som benytter korte, raske bevegelser av et speil for å skifte synsfeltet til et par millioner kvikksølvkadmiumtellurid-detektorer, for raskt å fastslå målene. Lockheed-teamet foreslår et hurtigskannende primærsensorsystem som krever færre infrarøde sensorer og mindre effekt.

En teknologi med en såkalt «stirrende array» er mye bedre enn enkeltteleskop-skanningen til DSP, hvor hvert sveip tar flere sekunder og hvor primæreffekten er rettet mot interkontinentale ballistiske raketter med lange brenntider. En «stirrende array» varslingssensor fra Hughes har blitt testet som tilleggsnyttelast på minst en signaletterretningssatellitt fra den nasjonale sikkerhetsorganisasjonen (NSA) i 1990.

I tillegg til å kunne oppdage ballistiske rakettoppskytinger, vil FEWS ha en viss mulighet til å oppdage krysserraketter. Muligheten for å detektere og følge slike små varmesignaturer er avhengig av vinkelen på satellittens synslinje til raketten, atmosfærisk dempning fra flyvninger i lav høyde og av skydekket. Dette kan være et bidrag til problemet med krysserraketter, selvom det ikke vil løse det.

For bemannede fly vil FEWS ha enda større deteksjonsmuligheter. Ved forberedelser til bombetokter og luft-til-luft-angrep, vil fly være avhengige av ekstra fart for å kunne beskytte seg mot avskjæringer. FEWS vil kunne være istand til å følge disse flyene med de mest effektfulle systemene om bord. Dersom fienden velger å la flyene ha en lav hastighet for å unngå å bli oppdaget fra verdensrommet, vil de kunne bli offer for andre systemer isteden.

Pentagon har besluttet å skyve fram FEWS som sitt førsteprioritets romprosjekt av to grunner: For det første unngår man problemene med å etterfølge Antiballistic Missile Treaty for rombaserte våpensystemer som oppstod for Brilliant Pebbles/Brilliant Eyes-systemet. For det andre kan FEWS løse noen av de stadig økende bekymringene for slagkraften til kortdistanseraketter som den nord-koreanske Nodong 1 og den russiske SS-21. Et antall SS-21-raketter ser ut til å mangle i de militære inventarer i Øst-Europa. Enten hadde Warsawapaktlandene langt færre SS-21 raketter enn vestlige kilder trodde, eller så er en god del blitt borte, ifølge Pentagon. Forsvarsrepresentanter benekter at det er noen kjent rakett-trussel i Serbia, slik at spørsmålet om hvor SS-21-rakettene har tatt veien er helt åpent.

For ytterligere å gjøre FEWS økonomisk realiserbar, kan USAF kutte de siste to eller tre DSP-satellittene. Det har også blitt vurdert å kutte ned på antallet satellitter i en DSP-konstellasjon, som kan være en annen strategi for å redusere behovet for Titan 4-raketter.

Endelig kan Brilliant Eyes, det tredje elementet i det rombaserte rakettdeteksjonsarsenalet, bli et forsknings- og utviklingsforsøk. Man ønsker at Brilliant Eyes skal overleve som et langtidsprosjekt for å kunne dekke framtidige behov for midtkursavskjæringer av ballistiske raketter.

Pentagons beslutning om å stoppe DSP og senke utviklingshastigheten for Brilliant Eyes kan være gunstig fordi et beskåret budsjett neppe kan støtte alle tre prosjektene samtidig, og ett sannsynligvis ville måtte kuttes ut.

Det har vært noen forsøk på å vurdere en oppgradering av DSP istedenfor FEWS, men DSP vil alltid være begrenset med hensyn til følsomhet og nøyaktiget. Slik at man vil komme i den situasjon at det ikke tilfredstiller de operasjonelle behovene.

DSP ble konstruert for å kunne detektere massive rakettangrep, men Iran-Irak-krigen og Desert Storm viste at sensorene manglet finjusteringen og oppdateringsgraden i lokaliseringen av de mobile rakettbasene med en hastighet og nøyaktighet som var nødvendig for å kunne hindre et angrep.

Opprinnelig var det mange planleggere som så fram til å ha både en full DSP-konstellasjon og en full FEWS-konstellasjon på plass når systembyttet skulle skje. Ifølge de siste oversiktene fra Space Command skal det benyttes et system som kalles Talon Shield for å øke nyttegraden av DSP, ved å sende informasjoner direkte til kommandoleddet ute i krigsområdet. FEWS vil ha muligheten for å gi den samme servicen både raskere og mer direkte.

DSP kan byttes ut en etter en med FEWS-satellitter. På lang sikt vil FEWS koste mindre enn DSP.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.