Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Mindre romnasjoner: Kinas aktivitet ut tiåret

Av Knut Kristian Røberg

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, oktober-desember 1993, side 14 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Kina ønsker å skru opp tempoet på utviklingen av satellitter; målet er å skyte opp 20 egenbygde romfartøy innen år 2000.

Fase 1 - 1991-1995: Utvikling og oppskyting av innhentbare romfartøy, meteorologiske satellitter, kommunikasjonssatellitter med høy kapasitet, kringkastingssatellitter og nye typer innhentbare satellitter.

Fase 2 - 1996-2000: Forskning og utvikling for å bringe fram nye typer kommunikasjons- og kringkastingssatellitter, romfartøy for navigasjon og posisjonering, for katastrofedeteksjon og assistanse.

Kina undersøker også mulighetene for bemannede romfartøy som skal gå i bane rundt Jorden.

Lang Marsj LM-1D vil bli testet i løpet av 1993 fra Jiuquan Satellite Launch Center (JSLC) i Gansu-provinsen. Denne tretrinnsraketten er utviklet med basis i LM-1-raketten, hvis produksjon har vært stanset i lengre tid. Forbedringene innebærer bruk av treaksestabilisering i det tredje trinnet istedenfor det passive spinnstabiliserings-systemet; bruk av to væskemotorer med bidireksjonalt orienterbare dyser i det andre trinnet isteden-for styrefinner i rakettstrålen; bruk av en treaksestabiliseringsplattform og datamaskin istedenfor et remdrevet styringssystem; bruk av digitale verdier i kontrollsystemet istedenfor analoge; og bruk av en faststoffmotor for «apogeum-kick» i det tredje trinnet. LM-1D er konstruert for å kunne tilby en høyere grad av pålitelighet og lavere kostnader for oppskyting av små romfartøy, inkludert minisatellitter.

LM-3A er planlagt å skulle bli operativ i første halvdel av 1994 fra Xichang Satellite Launch Center (XSLC). Det er en tretrinns bærerakett med flytende drivstoff hvor de to første trinnene er forlenget i forhold til LM-2C-versjonen, men hvor det tas i bruk et nyutviklet tredje trinn med to oksygen/hydrogen-motorer som utvikler 156 kN i vakuum. To typer nyttelastadaptere har blitt konstruert for å kunne sende opp ett eller to fartøy på en gang. For å kunne forbedre styringsnøyaktigheten og tilpasningsmulighetene, benytter førstetrinnet på LM-3A en stabiliseringsplattform med fire styringsmuligheter. LM-3A sin lastekapasitet til geostasjonær overføringsbane vil være på 2,5 tonn.

LM-2E/HO er LM-3A-versjonen med fire påmonterte ekstramotorer med flytende drivstoff i førstetrinnet, med det samme konseptet som på dagens LM-2E-bærerakett. Den vil være istand til å plassere mer enn 4,8 tonn i geostasjonær overføringsbane. Den første ferden med bæreraketten LM-2E/HO, som også benevnes LM-3B, forventes å finne sted i slutten av 1993 fra Xichang.

China Academy of Launch Vehicles (CALT), som befinner seg i et av de sørlige forsteder til Beijing, og som har 27 000 mennesker ansatt, hvorav 9000 er ingeniører og teknikere, er beskjeftiget med utviklingen av Lang Marsj-bærerakettene. De utvikler et øvre faststofftrinn til LM-2E. Dette benevnes EPKM, og vil være tilgjengelig for kommersiell bruk i 1993. Kapasiteten til geostasjonær overføringsbane for LM-2E/EPKM vil være nærmere 3400 kg.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.