Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Mindre romnasjoner: Brasil i rommet

Av Knut Kristian Røberg

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, oktober-desember 1993, sidene 11-12 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Ut fra ønsket fra en del brasilianere om å se sitt eget land delta i erobringen av verdensrommet, ble Brasils National Space Research Institute (INPE) født. President Janio Quadros underskrev den 3. august 1961 et dekret som dannet Organizing Group for the National Space Commision (GOCNAE), som en del av National Research Council. CNAE, som instituttet senere kom til å bli hetende, gav starten til INPE. De nåværende aktivitetene til INPE er konsentrert rundt områder som romforskning og atmosfæreforskning, jordobservasjoner og romteknologi, og viser at romvirksomheten og teknologien kan virke positivt inn på levestandarden til den alminnelige befolkningen og på Brasils framtidige nasjonale utvikling.

Opprinnelig var forskningsprogrammet til CNAEs laboratorium i Sao Jose dos Campos, som i dag er NPEs hovedområde, rettet mot grunnforskning innen felter som romforskning og atmosfæreforskning. Ionosfæreundersøkelser og atmosfæreforskning ble utført med raketter som ble skutt opp fra Barreira de Inferno rakettoppskytingsområde ved Natal.

Etter hvert ble CNAE erstattet av National Space Research Institute, og litt etter litt dukket det opp aktiviteter som hadde betydning for landets reelle behov, som bruk av kommunikasjons-, meteorologiske, og jordobservasjons-satellitter. Det ble startet en rekke forskningsprosjekter: MESA - for innhenting og fortolkning av meteorologiske satellittbilder; SERA - bruk av satellitt og flybårne fjernmålingsteknikker til undersøkelser av naturressurser; og SACI - anvendelse av geostasjonære kommunikasjonsatellitter for undervisnings-TV. Inntil midten av 70-årene var dette de viktigste prosjektene som ble utført av INPE.

Ved slutten av 70-årene utvidet INPE sin rolle ved også å ta del i utviklingen av romteknologi. Erfaringen som ble oppnådd, ved bruk av satellitter skutt opp av andre land, viste at utviklingen av en nasjonal kapasitet innen romteknologi var nødvendig for et land som Brasil med et kontinents dimensjoner og enorme områder som er uutforskede og for en stor del ubebodde.

I løpet av 80-årene startet INPE prosjekter som det kinesisk-brasilianske jordressurssatellitt-programmet, Amazonas-programmet og værmeldings- og klimastudiesenteret.

De nåværende oppgavene til INPE er stort sett fokusert i to program: Brazilian Complete Space Mission (MECB) og China-Brazil Earth Resources Satellite (CBERS). I MECB-programmet er INPE ansvarlig for å konstruere og bygge fire satellitter, to for miljødatainnsamling og to for fjernmåling av naturressurser. Hensikten med de to førstnevnte er å samle inn og sende ned miljødata fra inntil 500 automatiske datainnsamlings-plattformer.

Ministry of Aeronautics har ansvaret for byggingen av en bærerakett og et oppskytingsområde ved Alcantara.

I det kinesisk-brasilianske teknologiske samarbeidsprogrammet er CBERS et felles prosjekt for utvikling av jordobservasjonssatellitter. Prosjektet omfatter to satellitter som skal skytes opp med de kinesiske Lang Marsj-rakettene.

Brasils første bakkestasjon for innhenting av meteorologiske satellittbilder ble bygd i 1966. For tiden arbeider INPE innenfor følgende meteorologiske områder: klimatologi, synoptisk meteorologi, mikrometeorologi, numerisk modellering, fysisk oseanografi og osean-dynamikk og mijløsatellittanvendelser.

Den første fjernmålingssatellitten i Landsat-serien ble skutt opp av USA i 1972. I de påfølgende år installerte INPE en mottakerstasjon for denne satellitten, med alle fasiliteter for innhenting og prosessering av satellittbilder. Instituttet fortsetter å samle inn og distribuere Landsat-bilder, og har brukerstøttesentre rundt omkring i forskjellige brasilianske byer.

INPE opprettholder fjernmålingsrelaterte aktiviteter innen de følgende områdene: basal forskning på fjernmåling og bildeprosessering, skog- og vegetasjonsstudier med vektlegging på å overvåke amazonasområdet, landbruk, geologi, miljøanalyser, kartografi, bakkestasjoner og instrumentering og digitale bildeprosesserings-systemer.

Programmet som drives innen rom- og atmosfæreforskning dekker områder som astrofysikk og romgeofysikk. Det er disse områdene som gav starten til romaktivitetene i Brasil. INPE utvikler og sender opp raketter og stratosfæriske ballongnyttelaster og driver med geomagnetiske observasjoner, ionosfærisk forskning, lidar-målinger, ozon- og radonmålinger og radioastronomi. Via internasjonale avtaler, foretas det også studier hvor data fra andre lands satellitter brukes.

Gjensidige avtaler med andre land har gjort det mulig for forskere fra rom- og atmosfæreforskningen å delta i internasjonale programmer, hovedsakelig i samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter i USA, Europa, Japan og Russland.

Brasils romaktiviteter vil utvides vesentlig fram til år 2000. Med vekt på satellittkommunikasjon og jordobservasjon, er allerede ti romfartøy klare for oppskyting fra Cape Canaveral, Kourou, Alcantara og Shanxi/Talyuan (Kina). Oppskytingsplanene er som følger:

  • SCD-1, miljøsatellitten, er den første satellitten som er lagd i Brasil. Den ble skutt opp med den tredje Pegasus-bæreraketten den 9. februar 1993 inn i lav jordbane med en inklinasjon på 25° for å gi en god dekning av Brasil og Amazonas.
  • SCD-2 vil være klargjort for oppskyting i slutten av dette året eller tidlig i 1994. INPE ser fortsatt etter oppskytingsmuligheter fordi Brasils eget bærerakettsystem, VLS, ikke er klar for oppskyting før 1995.
  • Brazilsat B1. Denne kommunikasjonssatellitten er utviklet for Embratel i Brasil av Hughes med en del teknologioverføring til brasiliansk elektronikkindustri. Den har 28 C-bånds- og en X-båndstransponder og vil bli skutt opp med en Ariane 4 fra Kourou i mai 1994, med en operativ levetid på 8 år.
  • Brazilsat B2, er identisk med B1, og vil også bli skutt opp med en Ariane 4 fra Kourou i november 1994.
  • SSR-1, en satellitt utstyrt med SCD-buss og et lite CCD-kamera. Denne vil være istand til å sende bilder med en oppløsning på 200 m i to synlige bånd. Den blir utviklet for en mulig oppskyting i 1995 med den egenbygde VLS-bæreraketten fra Alcantara. Satellitten vil bli plassert inn i en solsynkron polarbane i en høyde av 640 km.
  • CBERS-1 er den første fjernmålingssatellitten som er utviklet i et felles kinesisk-brasiliansk samarbeid. Den optiske nyttelasten på den 1,4 tonn tunge nyttelasten vil bestå av tre bildedannende sensorer: Wide-Field Imager, High-resolution CCD Camera og Infrared Multispectral Scanner. Den vil også ha med seg et datainnsamlingssystem. Oppskyting med en kinesisk Lang Marsj 4A er planlagt i løpet av 1995-1996.
  • SSR-2, er identisk med SSR-1, og vil være klar for en brasiliansk oppskyting i 1996-1997.
  • CBERS-2, vil i sin helhet bli satt sammen i Brasil og skal være klar for en kinesisk oppskyting i 1998-1999.

To 200 kgs vitenskapelige satellitter, innen SATCEA-prosjektet, er også foreslått av INPE med sikte på å utføre 10 ionosfæriske, termosfæriske, magnetosfæriske og astrofysiske eksperimenter. De vil bli skutt opp med en VLS-bærerakett fra det ekvatoriale oppskytingsområdet i Alcantara. Omløpsbanene vil være sirkulære med en inklinasjon på 25° og en høyde på 700 km. Kostnadene for utviklingen av de to SATCEA-romfartøyene er estimert til å være rundt 15 millioner kroner. INPE ser etter internasjonale samarbeidspartnere for å gå videre med dette prosjektet.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Miljøsatellitten SCD-1 blir her plassert i en spesiell stål- og aluminiumsbeholder. Beholderen vil gi beskyttelse mot forurensninger og vibrasjoner under transporten til USA, hvor den skal skytes opp med en Pegasus-rakett. (INPE)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.