Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

NASA forsøker å vurdere meteorrisiko for romfartøyer

Av Per Olav Sanner

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, oktober-desember 1993, sidene 10-11 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

NASA planlegger å forbedre sin evne til å beregne risikoen romfartøyer utsettes for av meteorskurer som Perseidene ved å sammenligne data fra observatører og instrumenter verden over. Jordens passering gjennom banen til rester av kometen Swift-Tuttle natten mellom 11. og 12. august 1993 ga ikke den stormen på 150 000 meteorer i timen som noen astronomer hadde ventet. Likevel var hendelsen lærerik for NASA.

Romorganisasjonen hadde planlagt å skyte opp romfergen Discovery på ferd nummer STS-51 den 4. august, uten å være klar over at romfergen og dens mannskap på fem da ville befinne seg i bane mens Perseidene var ventet å «storme» som verst. Da tjenestemenn i romfergeprogrammet oppdaget dette, forsøkte de å vurdere risikoen for ferge og mannskap ved å få forskere ved Johnson Space Center til å beregne sannsynligheten for at en meteor skulle treffe fergen, ifølge Brewster Shaw, sjef for romfergeprogrammet. Han sa også at det var en god del engstelse rundt de tallene man fikk frem fordi det ikke eksisterer særlig stor kunnskap om egenskapene til meteorskyer som dukker opp i for- og etterkant av kometer. Shaw sa at alle anslagene hadde mulige feilmarginer på 10-100 ganger de antatte rater. Med tanke på denne usikkerheten, og det faktum at Perseidenes hastighet på 220 000 km/t, eller omtrent 60 km/s, kunne gjøre en partikkel på ett gram i stand til å sette fergen ut av spill, valgte man å utsette oppskytingen av Discovery. NASA reorienterte også Hubble-romteleskopet og Extreme Ultraviolet Explorer for å gjøre dem mindre utsatt for meteorstrømmen.

Men Perseidene «stormet» ikke. Faith Vilas, en av forskerne som bemannet Perseid Storm Watch Center ved Johnson-romsenteret, sa at den høyeste rapporterte rate var omtrent 700 meteorer i timen, +- 99, klokken 03.30 GMT om morgenen den 12. august 1993. Sammen med andre forskere organiserte han innsamling av detaljerte rapporter fra astronomer fra Japan til Øst-Europa.

Selv om senteret ble stablet på bena for å observere årets Perseider, innså NASA-representanter at det kan bli et verktøy for å overvinne deres manglende evne til å beregne den tilbakevendende risikoen. I tillegg til Perseidene, som kan komme til å opptre i større mengder enn på århundreder neste år eller i 1995, kommer andre meteorskurer som kan true romfartøyer. Disse er blant annet Leonidene, som ventes tilbake i 1997, og Tauridene, som man ikke er helt sikre på når vil komme igjen. Da Jorden sist møtte Leonidene i november 1966, oppstod en meteorskur med omtrent 150 000 meteorer i timen.

Romorganisasjonen vil samle data også fra andre kommende passeringer, som Geminidene i november 1993 og Aquarnidene i januar 1994. Disse hendelsene vil kunne følges med et utvalg av instrumenter som aldri før har vært tilgjengelig. Utvalget inkluderer et nettverk av teleskoper fra Russland til California til Diego Garcia i Det indiske hav, samt radarer som kan måle det ioniserte «kjølvannet» til meteorer som raser gjennom atmosfæren. Astronomer vurderer også om de kan slutte seg til størrelsen på og antallet av objekter i en strøm av materiale ved hjelp av spesielle kameraer. Astronomer i Nord-Amerika og Australia analyserer allerede bilder tatt med slike kameraer da Jorden passerte Perseidene.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.