Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Melkeveisystemets sentrum

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, juli-september 1993, sidene 44-45 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Etter 20 års anstrengelser ser det ut til at astronomene endelig har funnet et infrarødt motstykke til Sagittarius A*, den kompakte radiokilden som antas å markere sentrum i Melkeveisystemet. Oppdagelsen holder fortsatt åpen muligheten for at Sagittarius A* inneholder et massivt svart hull.

Basert på teoretiske beregninger og observasjoner i radioområdet, røntgenområdet og gammaområdet har astronomene dannet seg en forestilling av Sagittarius A* som en miniutgave av en aktiv galaksekjerne, nemlig et massivt svart hull omgitt av en varm akkresjonsskive. I en avstand av 28 000 lysår (som er avstanden fra oss til Melkeveisystemets sentrum) skulle et slikt objekt produsere klart målbare mengder av infrarød stråling. Når astronomene inntil nylig ikke har greid dette, var det en noe pinlig affære.

Nå ser det endelig ut til at to grupper av astronomer har greid det mange så lenge forgjeves har slitt for å oppnå. I forrige utgave av denne spalten omtalte vi observasjonene gjort av Andreas Eckart (Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics) og fire kolleger. De brukte et infrarødt høyoppløsningskamera montert på New Technology Telescope på La Silla i Chile, som drives av European Southern Observatory (ESO). Bildene de tok på bølgelengdene 1,6 µm og 2,2 µm oppløser strukturer på ned til 0,15″ og avslører et litt langstrakt objekt som ikke er mer enn 0,15″ fra posisjonen til Sagittarius A*.

Laird M. Close, Donald W. McCarthy jr. og andre astronomer fra University of Arizona ser ut til å ha funnet den samme kilden. De brukte et kamerasystem med adaptiv optikk på 2,3 m-reflektoren til Steward Observatory. På deres bilder ligger et objekt mindre enn 0,3″ fra Sagittarius A*. Dets lysstyrke på 1,6 µm og 2,2 µm stemmer med verdiene Eckarts gruppe målte.

Eckart og kollegene hans bemerker at den nye infrarøde kilden ikke nødvendigvis har noen direkte forbindelse med Sagittarius A*. Så stor som stjernetettheten er i Melkeveisystemets sentrum, er sjansen for at to uavhengige kilder tilfeldigvis skal ligge på linje i hvert fall noen få prosent. Close mener likevel det neppe er en tilfeldighet at objektets egenskaper passer med de fra en modell som inneholder et svart hull med en masse på 500 000-1 000 000 solmasser.

En annen gruppe av Arizona-astronomer under ledelse av Joseph W. Haller har gjort tilsvarende undersøkelser med resultater som stemmer bra med de fra de to ovenfor nevnte forskergruppene. Haller og medarbeiderne hans registrerte infrarøde spektra i avstander på 0,5″ til 8″ fra Sagittarius A*, noe som tilvarer linjære avstander på 0,2-3,4 lysår. Basert på de observerte Doppler-forskyvningene har stjerner ved en radius på 0,7 lysår 100 ganger større banehastigheter enn de som ligger dobbelt så langt ute. Tidligere undersøkelser gikk ikke nærmere inn til kjernen enn til 1,2 lysår fra den, og oppdaget ikke denne skarpe økningen i banehastigheter. Hallers gruppe har regnet seg til at denne økningen kan forklares med de gravitasjonelle virkningene fra et sentralt svart hull med en masse på 900 000 solmasser.

Nå er det ikke alle som uten videre godtar teorien om et massivt svart hull i sentrum av vår galakse. Apostolos Mastichiadis og Leonid Ozernoy (NASAs Goddard Space Flight Center) imøtegår de infrarøde undersøkelsene med en analyse av den høyenergetiske strålingen som kommer fra Sagittarius A*. De mener de forholdsvis lave nivåene av røntgen- og gammastråling tyder på at massen av objektet i sentrum høyst kan være 10 000 solmasser. Det er da også slik at verken Arizona-dataene eller de tyske bildene utelukker muligheten for at det meste av den sentrale massen forekommer i form av en tett stjernehop. Til tross for at det infrarøde motstykket til Sagittarius A* nå ser ut til å være identifisert, er altså astronomene ennå ikke enige om senterets sanne natur.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Disse bildene er de første som viser det infrarøde motstykket (markert med pil) til Sagittarius A*, den kompakte radiokilden i sentrum av Melkeveisystemet. Mange astronomer mener Sagittarius A* inneholder et massivt svart hull. Bildet til venstre er tatt på 2,2 µm bølgelengde og dekker et området på 5,5″ (2,3 lysår). Bildet til høyre er tatt på 1,6 µm bølgelengde og dekker et området på 3″ (1,25 lysår). (Laird M. Close)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.