Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Uvanlig komet i bane rundt Jupiter

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, juli-september 1993, sidene 42-43 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Om kvelden 25. mars 1993 oppdaget Carolyn Shoemaker et merkelig objekt på en filmrute hun hadde eksponert natt til 23. mars med det 0,46 m store Schmidt-kameraet på Mount Palomar. Hun observerte sammen med sin mann, Eugene Shoemaker, og David H. Levy og Philippe Bendjoya. Levy analyserte også filmene sammen med henne.

Objektet så for så vidt ut som en komet, men istedenfor å ha en rundt koma, så dennes ut til å være rektangulær. Sikre på at de hadde oppdaget et eller annet, ringte Shoemaker og Levy til James V. Scotti, som observerte med Spacewatch-teleskopet på Kitt Peak i Arizona. De ba ham foreta observasjoner som kunne bekrefte objektet. Da Scotti ringte senere på kvelden, boblet han over av begeistring: «Gjett om dere har oppdaget en komet!» ropte han i telefonen. «Det er minst fem separate fortetninger!» Samme natt sendte han følgende telegram til Brian Marsden, som annonserer oppdagelsen av slike objekter gjennom International Astronomical Unions Circulars:

«Det er virkelig et enestående objekt, forskjellig fra noen kometstruktur jeg none gang har sett. Det ser ut som en rad av kjernefragmenter spredt utover langs banen med haler stående ut fra alle kjernene. Dessuten ligger det lag av materiale som er spredt utover langs banen i begge retninger.»

Neste kveld sendte Marsden ut telegrammet som annonserte oppdagelsen av den merkelige kometen Shoemaker-Levy 1993e.

Spørsmålet som dukket opp var hvordan en komet kunne ha gått så til de grader i oppløsning. Den var neppe truffet av en asteroide, fordi det ville ha sendt ut kollisjonsrester i alle retninger. I og med at 1993e befant seg nær Jupiter på himmelen og grovt sett beveget seg over himmelen på samme måte som kjempeplaneten, spekulerte mange astronomer på at den gikk i oppløsning under en nylig nærpassering av Jupiter.

En av Marsdens beregninger tydet på at kometen 16. mai 1992 passerte bare 0,007 AU (10 millioner kilometer) fra Jupiter og for tiden går i bane rundt planeten. Normalt skulle en komet måtte passere innenfor Roche-grensen, som for Jupiter er på 0,001 AU, for at tidevannskreftene fra Jupiter skulle kunne dra den fra hverandre. Kanskje hadde den fortapte kometen hatt gjentatte møter med Jupiter som hadde svekket kometkjernens struktur. Selv om nærpasseringen i mai 1992 skjedde utenfor Roche-grensen, kan den ha vært det som skulle til for å få kjernen til å gå i oppløsning. Etter hvert som kometkjernen roterte, ble restene spredt utover som en snor av objekter. Overflatene på de isete bruddrestene lyste kraftig mens de flyktige isene som nå ble eksponert for Solen for første gang, sublimerte.

Under en slik oppbrytning vil de største bruddstykkene bevege seg utover med noe forskjellige hastigheter. Zdenek Sekanina (Jet Propulsion Laboratory) har regnet seg til at om oppbrytningen skjedde 16. mai 1992, vil separasjonshastigheten ha vært omtrent 3 m/s. Han mener dessuten at når restene av komet 1993e ser ut til å ligge på linje, kan det være en optisk illusjon. Kanskje ser vi bruddstykkene slik bare fordi Jorden ligger meget nær kometens baneplan. Sett fra en annet utkikkspunkt kan de ha en mer uregelmessig fordeling.

Selv om komet Shoemaker-Levy 1993e er et dramatisk eksempel på at en komet er gått i oppløsning, er den ikke det eneste. Baneberegninger viser at komet Brooks 2 i 1886 passerte mindre enn 0,001 Au fra Jupiter. Tidevannskreftene fra Jupiter rev kometkjernen til Brooks 2 i stykker. Kometen ble imidlertid ikke oppdaget før i 1889, da William R. Brooks la merke til at den hadde minst to, og kanskje så mange som åtte, individuelle kjerner. Alle unntatt de to mest lyssterke forsvant raskt. Selv om foreldrekometen senere har vendt tilbake 12 ganger, ble dens ledsagere aldri sett igjen.

Også mange av komponentene til komet Shoemaker-Levy 1993e vil sannsynligvis forsvinne i den nærmeste framtid. De er allerede fanget inn av Jupiter og går i bane rundt kjempeplaneten, ikke rundt Solen. Flere uavhengige baneberegninger gir en sannsynlighet på opptil 64 % for at i hvert fall noen av kometens rundt ett dusin kjerner vil kollidere med Jupiter over en periode på 3-5 døgn i juli 1994. Andre, overlevende rester kan enten komme til å forbli i Jupiter-bane som småmåner til planeten eller bli slynget mot Solen og bli kortperiodiske kometer.

Tekster til illustrasjoner brukt i artikkelen

Kometkjerner som perler på en snor. På originalen til dette nærbildet av komet Shoemaker-Levy 1993e ses omtrent 12 individuelle kometkjerner innhyllet i støv. Bildet er tatt med 2,3 m-teleskopet på Kitt Peak. (Wieslaw Wisniewski)

James V. Scotti brukte University of Arizonas 0,91 m Spacewatch-teleskop til å følge komet 1993e etter at den ble oppdaget. På dette bildet, tatt 30. mars 1993, ses omtrent 11 kometkjerner som er spredt langs en 51″ lang strekning i støvskyen som omgir dem. Legg merke til at mens sydgrensen for støvet er meget markert, er nordgrensen mer diffus. Dette kan skyldes at mindre partikler «blåses» av gårde av solvinden.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.