Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Gaspras magnetfelt

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, juli-september 1993, sidene 41-42 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Den kanskje mest overraskende oppdagelsen Galileo gjorde da det passerte nær asteroiden Gaspra i oktober 1991, var at den ser ut til å ha et eget magnetfelt. (Se artikkelen Mer fra Galileo i Nytt om Romfart nummer 86, 1993, sidene 19-21.)

Ifølge Margaret G. Kivelson, som leder magnetometergruppen på Galileo, er et internt magnetfelt i Gaspra den beste forklaringen på en plutselig forandring i retningen på det interplanetariske magnetfeltet som Galileo registrerte da det og Gaspra var nærmest hverandre. Slike feltrotasjoner er vanlige i solvinden. Galileo registrerte minste tre andre slike da romfartøyet var meget langt fra Gaspra. Men når det opptrer en slik vending i magnetfeltet som varer fra bare ett minutt før til to minutter etter passeringen av Gaspra, pluss det faktum at retningsendringen gikk mot Gaspra, er det svært usannsynlig at det Galileos magnetometer observerte var en vending av det interplanetariske magnetfeltet.

Forstyrrelsene kunne tenkes å være forårsaket av en kometliknende sky av ioner som omga asteroiden, men plasmainstrumentene i Galileo så ikke noen tegn til en slik sky. Magnetometergruppen mener det er mer sannsynlig at Gaspra har et eget magnetfelt som er sterkt nok til å danne en stor, langstrakt «boble» i solvinden. Forstyrrelsen, som på en måte kan sammenliknes med kjølvannet etter et skip, spredte seg fra Gaspras magnetosfære og ut til Galileo ved hjelp av bølger i solvinden.

Nøyaktig hvordan Gaspra er blitt så «tiltrekkende» er et mysterium, siden magnetfelter ikke er en selvfølgelig indre egenskap ved objekter i Solsystemet. For eksempel har verken Venus eller Månen et eget magnetfelt, og Mars' er så svakt at det knapt kan registreres. Likevel er visse meteoritter - særlig jernmeteoritter, stein-jern-meteoritter og noen vanlige kondritter - klart magnetiserte. Gaspras antatte magnetfelt passer godt til oppskalerte versjoner av disse magnetfeltene.

Geokjemikere mener meteoritter er oppbrutte rester fra mye større foreldrelegemer. Varme fra nedbrytningen av radioaktive isotoper i en slik forløper kan ha dannet en flytende kjerne. Konveksjonsstrømmer i kjernen kan så ha generert en dynamo, som i sin tur kan ha etterlatt et magnetfelt da den flytende massen ble avkjølt og størknet.

Magnetisme kan også opptre om en legeme størkner eller utsettes for et kraftig sjokk mens det er et ytre magnetfelt til stede. I dagens asteroidebelte er det interplanetariske magnetfeltet altfor svakt til å kunne ha spilt en slik rolle. Tidlig i Solens historie var imidlertid solvinden og magnetfeltet den bar med seg sannsynligvis mye sterkere enn i dag. Ifølge en teori som ble framsatt i 1968 av Charles Sonnett (University of Arizona) og andre, og nylig forbedret av Sonnetts kollega Floyd Herbert, kan solvinden en gang ha vært intens nok til å elektrifisere små asteroider og rett og slett smelte dem. Herberts beregninger tyder på at virkningen ville ha vært sterkest for et lite legeme i de indre delene av asteroidebeltet - som Gaspra er.

Et problem med Sonnetts forslag er at asteroider ville rotere mens de størknet igjen. Det ville gjort det vanskelig for dem å beholde den feltretningen som var i solvinden. Dessuten tyder antall kratere på overflaten av Gaspra på at den er et forholdsvis ungt legeme, kanskje ikke over 200 millioner år gammelt. Noen forskere har dessuten mistanke om at asteroider som Gaspra bare er en rotete samling av steiner. Hvis det er korrekt, skulle denne rotete samlingen av steiner ha like rotete feltretninger på magnetfeltene sine, slik at Gaspras samlede, ytre magnetfelt skulle vært lite.

Sett i ettertid skulle asteroidens antatte sammensetning ha fått Galileo-forskerne til i hvert fall å tenke seg muligheten for et magnetfelt fra asteroiden. Spektra av Gaspra viser en markant absorpsjon nær 1 µm i den nærinfrarøde delen av spekteret. Det er en sterk indikasjon på at overflaten domineres av de samme metallrike silikatene, og kanskje til og med rent metall, som ville finnes ved grensen mellom kjernen og mantelen i et større foreldrelegeme som en gang hadde vært flytende.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.