Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Første 8,2 m speilemne til kjempeteleskop levert

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, juli-september 1993, sidene 40-41 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

European Southern Observatory (ESO) bygger nå verdens største optiske teleskop, Very Large Telescope (VLT), på Cerro Paranal i Atacama-ørkenen i Chile. Det skal ha fire separate delteleskoper, hvert med et hovedspeil på 8,2 m diameter. Når det står ferdig nærmere år 2000, vil det ha en samlet speilflate på over 200 m2.

Schott Glaswerke i Mainz, Tyskland har oppdraget med å støpe speilemnene til teleskopene. Det første av dem ble offisielt overlevert ESO 25. juni 1993. Vekten av det er 22 000 kg. Til tross for den høye vekten og en diameter på 8,2 m, er speilet bare 17,7 cm tykt.

Mens forholdet mellom diameter og tykkelse for dette speilemnet er omtrent 46, er den bare rundt 6 for konvensjonelle teleskopspeil. Fordi dette speilet er så tynt i forhold til diameteren, er det meget fleksibelt. Dermed kan det plasseres på et aktivt kontrollsystem som styres av en datamaskin som kontinuerlig sørger for at speilet har riktig form. Når et teleskop svinges i forskjellige høyder og retninger, gjør gravitasjonen at et vanlig teleskopspeil får små forandringer i overflateformen. Disse uønskede forandringene forringer i sin tur kvaliteten på bildene teleskopet tar.

ESO er blant de fremste i verden når det gjelder bruk av slik aktiv optikk, som slike systemer kalles. ESO tok første gang i bruk aktiv optikk på et større teleskop med sitt 3,5 m store New Technology Telescope, som ble tatt i bruk på La Silla i Chile i 1989. Dette har vært et meget vellykket prosjekt.

Det tok 23 måneder å lage dette første speilemnet til VLT. Man startet med å smelte 45 tonn råglass ved en temperatur på 1600 °C. Denne masse ble tømt ned i en roterende form med 8,6 m diameter. Rotasjonen gjorde at glasset antok form av en paraboloide, som ligger nær opptil den formen man ønsker for et teleskopspeil.

Avkjølingen ned til romtemperatur tok 4 måneder. Den ble etterfulgt av en første, grov slipeprosess som fjernet det meste av det overflødige materialet fra speilemnet. Deretter ble det varmet opp til 700 °C og i 8 måneder holdt på en meget konstant temperatur. Denne prosessen omgjorde glasset i speilemnet til det meget stabile Zerodur-glasset. Samtidig trakk speilemnet seg sammen til den ønskede diameteren på 8,2 m.

Zerodur er et materiale som er nesten helt ufølsomt for temperatursvingninger og derfor meget godt egnet for astronomiske speil. Den ektremt lave utvidelseskoeffisienten for dette kjempespeilet illustreres ved at en temperaturendring på 10 °C vil endre dets diameter på 8,2 m med mindre enn 4 µm.

Senere er speilemnet fraktet på en lekter fra Mainz til Paris. Frakten gikk ned Rhinen, langs kanalkysten og opp Senen. REOSC utenfor Paris har nå startet poleringen av speiloverflaten. Når den er ferdig, vil det bli lagt på en reflekterende hinne slik at speilemnet blir et teleskopspeil.

De tre siste speilemnene til VLT er i produksjon. Nummer to ventes levert til ESO i 1994, og de to siste i løpet av 1995.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Verdens største speilemne til et astronomisk teleskop hos Schott Glaswerke. Bildet er tatt idet speilemnet flyttes over til et støttesystem det ble oppbevart i mens det ble fraktet med lekter fra Mainz til Paris. (European Southern Observatory)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.