Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Russiske kosmonauter trener i Houston

Av Ivar Johansen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, juli-september 1993, sidene 31, 47 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Samarbeidet mellom amerikanerne og russerne om en fremtidig utforskning i rommet er i ferd med å ta form, som et ledd i en avtale som ble undertegnet i Moskva i oktober 1992. Avtalen dekker bemannede prosjekter, samt en utstyrsavtale for den russiske landingskapselen i Mars 1994-prosjektet.

Apollo Soyuz Test Project (ASTP) er den eneste ferden amerikanerne og russerne har fløyet sammen. Denne ferden fant sted i tidsrommet 15.-24. juli 1975, hvor tre amerikanske astronauter foretok et møte og sammenkobling i jordbane med russerne etter å ha blitt skutt opp med en Saturn 1B-bærerakett. Det amerikanske mannskapet bestod av Thomas Stafford, Vance Brand og Donald Slayton. (Slayton døde 13. juni 1993, 69 år gammel.) Mannskapet om bord i russernes Sojuz-romfartøy var Aleksei Leonov og Valerij Kubasov.

Under ferden ble det arbeidet med en god del eksperimenter, man utvekslet gaver og erfaringer, selv om ferden var mer politisk enn noen annen så langt innen bemannet romforskning.

Nå har det i alle år vært en dialog mellom amerikanerne og russerne innen utforskningen av rommet, både ubemannet og bemannet. Men det er liksom ikke før mennesket kommer inn i bildet at media og omverdenen bryr seg om det som skjer.

I november 1992 ankom de to russiske kosmonautene Sergej Krikalev og Vladimir Titov til Houston for å trene til en tur med den amerikanske romfergen.

Vladimir Georgievitsj Titov ble tatt ut som kosmonaut i 1976 og var reservemannskap for Sojuz T-5 som ble skutt opp 18. mai 1982. Sin første tur i rommet fikk han som kommandør om bord på Sojuz T-8, skutt opp 20. april 1983. På denne ferden var det meningen at man skulle koble seg sammen med romstasjonen Saljut 7, men på grunn av problemer med radaren som ikke hadde foldet seg ut, gikk dette ikke som planlagt. Etter en rekke forsøk gav man opp sammenkoblingsforsøket fordi det var fare for sammenstøt med Saljut 7. Titov returnerte til jorden sammen med sin kollega Gennadij Strekalov to dager senere.

En granskning som ble gjort etter denne Sojuz T-8-ferden, viste imidlertid at hele radarantennen var blitt revet av samtidig som nyttelastskjørtet ble frakoblet.

Den 27. september samme år fikk de to kosmonautene en ny sjanse til å ta seg opp til romstasjonen Saljut 7, men en ventil som styrte drivstofftilførselen fungerte ikke som den skulle. En stor brann brøt ut mens bæreraketten stod på oppskytingsplattformen. Virkelig dramatisk var det, og via bakkekontrollen ble de to kosmonautene skutt ut i sin Sojuz tilbakevendingskapsel 12 sekunder etter at brannen hadde brutt ut. Etter å ha blitt utsatt for 15 til 17 g, landet kapselen 4 km fra oppskytingsplattformen, etter en ferd på 5,5 minutter. Selve bæreraketten eksploderte bare noen sekunder etter at Sojuz T-10-romkapselen var blitt skutt bort fra den.

Titovs neste store utfordring var som kommandør under Sojuz TM-4-ferden. Med seg hadde han kosmonautene Musa Manarov og Anatoli Levtsjenko. Oppskytingen denne gangen til romstasjonen Mir fant sted 21. desember 1987. Etter historiens lengste romferd, på 365 døgn, 22 timer og 39 minutter, landet Titov og Manarov. Som seg hør og bør, ble disse to kosmonautene blant annet dekorert med en masse medaljer og selvfølgelig utnevnt til helter av Sovjetunionen.

Så man kan fastslå at Titov er en meget erfaren kosmonaut, med 368 døgn i rommet.

Sergej Konstantinovitsj Krikalev ble tatt ut som kosmonaut i 1985, og har en litt mer udramatisk og «strukturert» erfaring som kosmonaut.

Han ble skutt opp med Sojuz TM-7 den 26. november 1988, sammen med Alexander Volkov og franskmannen Jean Loup Chrétien.

Denne første ferden til Krikalev hadde en varighet på 151 døgn, 11 timer og 8 minutter og inneholdt alt en romferd kan by på. Flere lengre spaserturer i rommet rundt romstasjonen Mir for vedlikehold og reparasjoner samt testing av den russiske manøvreringsenheten.

Hans neste ferd var med Sojuz TM-12, der han ble skutt opp sammen med Anatoly Artsebarsky og britenes første astronaut, Helen Sherman. Krikalev forlot Sovjetunionen den 19. mai 1991, og etter en ferd på drøye 312 dager landet han i et «nytt» hjemland, Samveldet av uavhengige stater. Landingen fant sted den 25. mars 1992 sammen med kollega Alexander Volkov.

Etter denne andre ferden står han bokført med 464 dager i rommet og hele syv spaserturer utenfor romstasjonen Mir.

Med fire turer i rommet, en samlet oppholdstid på 832 døgn, samt ti spaserturer, har nok NASAs astronauter fått dele erfaringer med Titov og Krikalev som de bare kunne drømme om.

Russlands to kosmonauter har gjennomgått et variert treningsprogram i Houston. De har med sine familier slått seg til ro i et land med en helt annen livsstil enn den de var vant med fra Russland. Astronautkontoret i Houston har hatt mye glede av disse to sine erfaringer, og alle deres kolleger har behandlet dem som sine ærede gjester.

Titov og Krikalev synes nok det vanskeligste med oppholdet i Houston er språket. Som Krikalev sa: «Det er ikke så lett for oss to å studere tre språk samtidig: Engelsk, texakansk og »NASAsk« på en gang!» De la ikke skjul på at det tok litt tid å tilpasse seg livet utenfor romsenteret, og de roste sine astronautkolleger for all den støtte og hjelp de fikk den første tiden.

Den 2. april 1993 ble Sergej Krikalev utnevnt til den primære romfergekandidaten av NASA og den russiske romfartsadministrasjonen. Vladimir Titov går inn som reserve, og ferden skal flys under betegnelsen STS-60 med romfergen Discovery.

Avtalen mellom amerikanerne og russerne går også ut på en romfergeferd i mai 1994, hvor man vil foreta en slags formasjonsflyvning med romstasjonen Mir. Sjansene for at Titov blir med om bord på denne romfergeturen er så absolutt til stede.

Videre er det planer om å skyte opp en amerikansk astronaut til romstasjonen Mir i mars 1995, sannsynligvis en lege for et lengre opphold. En sammenkobling av romstasjonen Mir og romfergen Atlantis kan bli en realitet i juni samme år. Denne romfergen er for tiden til oppgradering samt modifiseringer ved Rockwell International i California, nettopp med tanke på denne sammenkoblingsferden.

Når det gjelder planene for STS-60/Spacehab 2, var det meningen å skyte opp Discovery 10. november i år, men etter alle de problemene man har hatt med Discovery og STS-51-ferden, kan det hende at STS-60-ferden blir skjøvet ut i 1994.

Litt frem og tilbake blir det i romfergeprogrammet når problemene slår til som i år, men våre to russiske kosmonauter har som kjent vært med på litt av hvert...

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.