Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Strid om oppskytingsbaser i SUS

Av Per Arne Marthinsen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 23. årgang, nummer 87, juli-september 1993, sidene 17-18 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Russland og Kasakhstan har mislykkes i å komme til enighet når det gjelder hvem av dem som skal ha ansvaret for hva de begge regner som fremtidens oppskytingskompleks, nemlig Bajkonur-kosmodromen. Det 1560 km2 store området i det sentrale Kasakhstan er hovedsaklig brukt av russerne til bemannede og ubemannede ferder. Russerne ønsker å beholde denne basen som sin nasjonale rombase. En felles operasjonsbase er det ikke mulig å få til, selv om begge ønsker at kosmodromen skal fungere som en vitenskapelig og teknisk oppskytingsbase.

Det som er med på å komplisere situasjonen, er spørsmålet om hvem som skal utføre det nødvendige vedlikeholdet. Den politiske situasjonen i Kasakhstan er slik at det ikke er mulig å holde et sikkert vakthold rundt oppskytingskomplekset, og dette har ført til at mye materiell er blitt stjålet eller ødelagt. Til tross for den politiske situasjonen mellom Russland og Kasakhstan, fortsetter oppskytingen av militære og sivile oppdrag med både Proton- og Sojuz-bæreraketter. Ifølge vestlige kilder er det trukket en symbolsk sikkerhetslinje som sikrer de oppskytinger som er viktig for deres respektive romprogrammer. Bemannede og ubemannede romferder foregår rutinemessig etter programmet og russernes siste ferd hadde med seg en fransk kosmonaut.

Bajkonur-kosmodromen har oppskytingsramper for alle de vanlige bærerakettene som ble brukt av tidligere Sovjetunionen, så som Proton, Zenit, Sojuz, Energia, Molniya, Syklon og Vostok. Dersom en tilfredstillende avtale ikke oppnås på russernes bruk av Bajkonur-kosmodromen, kan Russland bli tvunget til å flytte alle operasjoner over til Plesetsk som ligger i den nordlige delen av Russland.

Plesetsk er allerede det oppskytingsstedet i verden som har flest oppskytinger og har dessuten mulighet til å sende opp Sojuz-, Molniya-, Kosmos- og Syklon-bæreraketter. Oppskytingsrampe for Zenit, russernes siste bærerakett, er allerede under bygging. Plesetsk kan med andre ord ta over mye av russernes oppskytingsbehov. Ulempen med stedet er at det ligger langt nord, ved 62,5°, og denne oppskytingsvinklen gir problemer med å sende opp samme masse som fra Bajkonur-kosmodromen. Tommelfingerregelen for en oppskyting er at når oppskytingsvinklen øker med 1°, minsker oppskytingsvekten med 113 kg.

Ett av de største problemene med å flytte oppskytingsstedet til Plesetsk, vil være å kunne gi romstasjonen Mir den nødvendige service, da denne har en banevinkel på bare 51,6°. Modulene til den nåværende romstasjon, Mir 1, ble sendt opp fra Bajkonur-kosmodromen med Proton-bæreraketter. Fra Bajkonur-kosmodromen blir også Sojuz TM og Progress M sendt opp for å gi romstasjonen den nødvendige service. Plesetsk har ikke utskyningsrampe for Proton-bæreraketter, og ferder med Sojuz-bæreraketter fra russisk område kan ikke nå en banevinkel på 51,6°.

Russerne har derimot flere muligheter dersom de må forlate Bajkonur-kosmodromen. En av disse vil være å sende opp etterfølgeren til Mir 1, Mir 2, fra Plesetsk med den nødvendige høyere banevinkelen. Russerne har fremskyndet utviklingen av en Proton-oppskytingsrampe på egen jord, og Plesetsk er her et naturlig sted for installasjon av denne. Dette vil gjøre Proton-bæreraketten i stand til å bli brukt til oppskyting av Mir 2 så vel som andre tyngre laster, inkludert komersielle satellitter. Selv med Mir 2 i en høyere banevinkel vil stedet Plesetsk gi noen ulemper så som mindre masse ved oppskyting av Sojuz TM- og Progress M-romfartøyer. Russerne kan enten godta vektreduksjonen på grunn av banevinklen, eller fortsette med utviklingen av bæreraketten Zenit, som er tenkt på som etterfølgeren til Sojuz-bæreraketten for bemannede romferder.

Selv om banevinklene fra Bajkonur-kosmodromen, Plesetsk og amerikanernes Kennedy Space Center er meget forskjellig, er det ikke umulig for et samarbeid i samme «banevinkel» mellom de to land. Romfergen Atlantis hadde i begynnelsen av 1990 under ferden STS-36 en banevinkel på 62,5°. Dette var et oppdrag for det amerikanske forsvardepartementet.

At russernes laveste og amerikanernes høyeste banevinkler faller sammen, burde åpne nye muligheter for et nærmere samarbeidet i rommet.

62,5° kan være en perfekt banevinkel for et møte mellom amerikanernes romferge og russernes Sojuz-romkapsel. Banevinklen er høy nok for et komplett jordobservatorium, og oppdrag som begge nasjonene mener er viktige, kan gjennomføres. Observasjonsplattformen kan settes sammen av en romferge, vedlikeholdes av et mannskap fra et Sojuz-romfartøy og kan med jevne mellomrom besøkes av begge nasjoner.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1993 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.